Stenindustri
Granitt til Hitlers Tyskland

Tilbake til meny for krigsminner


Fra side 126 i boken  Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5;
Stenindustrien fikk kontrakt på leveranser til Tyskland. I 1943 ble det registrert 15 ansatte i Larvikit steinbrudd på Haneholmen, og 77 ansatte i Sandar for firmaet Norsk Stenindustri.

********************

Les på side 280 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5;
Kjerringvikholmene
Nordre og Søndre Kjerringvikholmene ligger utenfor Kjerringvik i Larvik kommune. Den søndre holmen kalles i dag for Marthaholmen etter at barken Martha av Tjøme ble landsatt etter innberging her av losen Ulabrand i september 1875.
Det var også fra Marthaholmen at Adolf Hitler tok ut stein til det store seiersmonumentet under den annen verdenskrig. Det ble som kjent ingen seier, og steinen er i dag etter mange års lagring benyttet som fundament i den nordligste delen av Fram Stadion i Larvik.

*********************

Fra boken; Nyhus, Per: "Larvik A-Å". Utgitt av Østlands-Posten 1999.  ISBN 82-990835-3-2, (Sandefjord Bibliotek q948.273103 N, 07060093903001).
Side 238: Hitlerstein kalles lokalt en spesiell type minner fra krigen, brukt om de store mengder av larvikittblokker som tyskerne tok ut av steinbruddene de første to-tre år av siste krig. de skulle - fikk man senere vite - brukes til gigantiske seiersanlegg i Berlin og Nürnberg planlagt av Hitlers arkitekt, Albert Speer. Sopm følge av dette blomstret virksomheten ved steinbruddene i Larvik opp som aldri før i åra 1940-42 med opptil 500 sysselsatte. Men kjente årsaker ble det ikke noe av  "Hitlermonumentet", og  alt høsten 1943 var det atter livløst i bruddene. Blokkene ble dels liggende dels anvendt til andre formål. Ved Syrristveien på nordsiden av det store Klåstad-Haslebruddet i Tjølling ser vi fortsatt en god del "Hitlerstein", likeledes i båthavna ved Holtefjell og i steinmuren mellom Fram stadion og Hoffs gate.
Side 387: Marthaholmen. Noe av fjellene på nordøstsiden ble ødelagt under krigen, da tyskerne skjøt ut stein her til det såkalte Hitlermonumentet. Blokker tiltenkt dette formålet ligger i sjøen straks sør for øya. De stammer fra et lekterforlis tidlig under krigen.

*********************

Fra boken: Nyhus, Per; "Krigsår i Larvik-distriktet". Forlaget for historie, Langs Lågen A/S, mars 1990. ISBN 82-7494-004-0 (Sandefjord Bibliotek q940.5348273 N, 07060019557001).

Side 36:
500 i arbeid med "Hitlermonumentet"
I Larvik-distriktet kom Hitlers grenseløse seierssikkerhet i begynnelsen av krigen til uttrykk ¨på en iøyenfallende måte:
I løpet av 1940-43 hopet det seg nemlig opp store mengder larvikitt-blokker i de mange steinbruddene i Tjølling og Tvedalen. Steinen skulle inngå i blant annet et kjempemessig seiersstadion i Nurnberg og flere "seiersbygninger" i Berlin. Bak planene sto Hitlers arkitekt Albert Speer, som senere ble rustningsminister. En formidabel manifestering av "Tusenårsriket" og av Hitlers seier skulle det bli. Og tyskerne bestilte enorme mengder stein fra norske og svenske steinbrudd. Steinen fra Larvik skulle visstnok brukes til monumentalbygg og brufundamenter.
Fra en nærmest dvaletilstand ved begynnelsen av krigen ble det en virksomhet som aldri før i bruddene omkring Larvik. Da tempoet var som høyest var det ca 500 mann i aktivitet.
Men det avtok også raskt - i takt med Tysklands tilbakeslag utover i 1942. Og høsten 1943 var det helt slutt. Blokkene fra Larvik kom aldri så langt som til Tyskland.

Side 34:
Store leveranser av stein til Tyskland
Gjennom NTB ble det i går utsendt melding om at det var oppnådd enighet om større steinleveranser til Tyskland, og at dette ville medføre at de fleste ledige steinarbeidere i dette distrikt kan komme i arbeid etter lang ledighet. Det dreier seg om et par hundre mann.
Een er nå blitt enig om større leveranser, og det vil bli satt i gang drift i Tvedalen, Tjølling og andre steder. det vil i hvert fall bli arbeid utover vinteren for de steinarbeiderne som er her i distriktet.
Disponent Tørnwall ved Tønsberg mek. Steinindustri kan fortelle til "Vestfold Arbeiderblad" at der fra Vestfold kan leveres omlag 7000 kubikkmeter i første omgang. Det vil skaffe samtlige steinhoggere i fylket arbeid i 12-14 måneder framover.
(N 25/9 1940).

Side 36:
Nytt liv i bruddene
Foruten at gamle steinbrudd som ikke har vært drevet på mange år, settes i drift igjen, blir det satt nye brudd i drift nå for å effektuere de store bestillingene som har kommet inn.
Norsk Labrador holder på med prøvebrudd på et sted som heter Martha-holmen ved Kjerringvik. Kontorsjef Vik uttaler at forekomstene seg meget lovende ut, men bare utfallet av prøvedriften kan avgjøre om de holder hva de lover. Er prøvene tilfredsstillende, vil alt bli satt i stand til drift.
Foruten at vi skal drive her og i de vanlige bruddene, tar vi opp igjen driften i gamle brudd som ikke har vært drevet på mange år, forteller hr. Vik. Det gjelder både Tjølling, Tvedalen og brudd ved Hovland i Hedrum. Her skal forresten også Svenska Granit AB sette igang drift igjen. Efter som jeg har forstått det, kommer alle bruddene i Larviks-distriktet i gang, og det vil bety meget i kampen mot arbeidsløsheten.
(ØP 29/10 1940).

Side 36
Store steintransporter
Transporten av all den stein som skal tas ut i Tjølling, krever ekstraordinære forholdsregler. Steinen skal transporteres med jernbanen fra Lauve stasjon til Revkaien i Larvik. På Lauve stasjon skal det settes opp et stort kranarrangement, i stand til å makte den svære oppgave som lastingen av stein vil bety. Dessuten skal det legges ut et ekstra spor som skal føres ut til Revkaien.
Trafikken skal foreløbig baseres på smalspor. men det foretas også undersøkelser for å få bragt på det rene om brua over Lågen har tilstrekkelig bredde til å føre bredsporet materiell frem, I så fall vil dette kunne benyttes. Ved Revkaien vil steinen blil lagt opp for senere skibing.
(ØP 6/11 1940).

Side 37:
Tyske bestillinger på 20.000 kbm bygningsstein
I et nyttårsintervju som "Folden" har hatt med forbundets formann Henry hansen gir han først en orientering om hvordan beskjeftigelsen har vært i året som gikk i de forskjellige grupper som i dag danner steinindustrien.
Når det gjelder råblokkeksporten, som særlig foregår fra Larvikdistriktet, så ble den rammet da krigen brøt ut i 1939. Men i høst har bedriftene fått bestillinger på 20.000 kubikkmeter råblokk til Tyskland. Det er derfor full drift i Larvik-distriktet.
Vi regner ellers med, fortsetter formannen, at når gjenoppbyggingen etter krigen skal settes i gang i gjen i utlandet, så vil steinindustrien der ikke kunne tilfredstille behovet for bygningsstein. Vi tror derfor ar den norske steinindustri atter en gang vil få stor avsetning.
(N 13/1 1941).

*********************



Fra linken http://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6regranitt;

Adolf Hitler hadde allerede i 1930-årene planer om store monumentale byggverk i granitt i Tyskland. Albert Speer ble valgt til arkitekt for de storslåtte planene, etter at han han hadde overbevist Hitler om at betong var er forgjengelig materiale, og at granitt hadde en helt annen «ruin-verdi», idet dette materialet kunne brukes på nytt.

Den første gigantiske planen var å bygge et nytt stadionanlegg i Nürnberg, der det gamle Zeppelinenfeldt hadde vært, med plass til 400 000 tilskuere.

I det nye Berlin skulle en ny hovedgate ledes gjennom en 117 meter høy triumfbue fram til verdens største kuppelhall, 250 meter i diameter og 290 meter høy. I likhet med Pantheon i Roma skulle også Berlins nye praktbygning ha en rund lysåpning. Diameteren skulle være 46 meter, større enn hele kuppelen på Peterskirken. Det tredje rikes riksvåpen skulle så trone over det hele, med hakekorset i klørne. Det ble bygget en modell av dette anlegget.

Albert Speer fortalte om dette i sine memoarer, og han fortalte videre at en dag tidlig på sommeren 1939, etter at Hitler hadde uttalt at han ønsket å forandre navnet på hovedstaden fra Berlin til «Germania», pekte han opp på modellen: «Dette blir forandret. Her skal ikke mer ørnen stå over hakekorset, her vil den beherske verdenskulen. Kroningen av denne, verdens største bygning, må være ørnen over jordkloden.» Sett utenfra, skriver Speer videre, ville den overdimensjonerte, kobberirrede kuppelen tatt form av et grønt fjell, ragende opp i skyene. Kuppelberget skulle hvile på en kvadratisk steinkoloss i lys granitt, 350 meter lang og 74 meter høy. En frise, fire sammenbundne kannellerte pilarer og en søylehall mot plassen utenfor skulle understreke størrelsen, skriver Speer, og tilføyer: «Til den ytre fasaden var det allerede betalt millioner til kjøp av granitt, ikke bare i Tyskland, men tross valutamangelen etter Hitlers særlige ordre i Sør-Sverige og Finland.»

Etter at Norge var okkupert i 1940, ble det klart at det også her var granitt som egnet seg som byggemateriale, og det ble bestilt, og satt igang uthogging av store steinblokker på opptil 10 tonn fra flere steinbrudd. Noe av steinen ble levert i begynnelsen av krigen, men mesteparten ble liggende ved steinbruddene og etter krigen solgt for andre formål. Disse steinene har fått betegnelsen «Hitler-stein».

******************

Interessant relevant artikkel på denne linken http://www.dagbladet.no/kultur/2005/06/24/435562.html
Hitlers knuste drøm - på Kråkerøy

*****************