Sandefjord Bad, Societetsbygningen ; "Badet"

Tilbake til meny for krigsminner

Fra artikkelen "Hjertnes - fra futegård til kultursentrum" av Tor Bjørvik i Sandefjords Blads fredagsbilag "Helg" 20.02.09 sidene16-19:
I 1940 ble Hjertnes hovedgård og sosietetsbygningene rekvirert av tyskerne til forlegning av tyske tropper.
Fra 1942 til krigens slutt holdt Arbeidstjenesten til her med opp til 300 mann.
Sosietetsbygningene ble stående til konsertsalen ble revet i 1958 og de øvrige bygningene i 1961.
De siste årene ble lokalene bl.a. brukt til skoleformål i påvente av at den nye skolen i Bugården skulle bli ferdig. Elevene ved Sandefjord Handelsgymnas hadde gymnastikk i den store festsalen vinteren 1959-60 samtidig som Park Hotel sto ferdig like ved siden av.
Gartneriet på Hjertnes ble nedlagt i 1965, og den merkelige hovedbygningen på Hjertnes hovedgård ble revet i 1966.
Etter krigen var den noen år blitt brukt til å avhjelpe boligmangelen i Sandefjord.

 

AT (Arbeidstjenesten) 1. Vestfold sveit hadde tidligere hatt hovedforlegning på Sandefjord Bad. Fra 1943 ble de forlagt til Tjølling; en leir som lå like bak Tjølling kirke og som var omgitt av skog på alle kanter. Mars 1943 ankom de første pionerer til Tjølling, og de ble innkvartert i et lokale ved Tjøllingvollen.

Omtale og bilder fra leiren i Tjølling; se side 162-163 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
 

Ærverdige Sandefjord Bad unngikk ikke tyskernes oppmerksomhet. Societetsbygningen og hovedgården ble tatt til forlegning. De ble etter to kalde vintre overgitt til Arbeidstjenesten. Kurbadet ble brukt som lager.

***********
På Sandefjord Bad holdt Arbeidstjenesten til fra 1942.

************

Bilde (ukjent år) på side 105 i boken Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5 Bildet står også på side 211 i boken: Hoffstad, Arne; "Sandefjord - byen vår". 1905-1968. ISBN: 82-990384-1-3

Bind nr 1 "Rumpetroll og hvalunger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn 2002, ISBN 82-91986-42-8.
Sidene 151-165 "Oppvekst i krig og fred på Pukkestad, Gokstad og Tveitan". Gro Laheld Lund f. 1938 forteller:
Side 155: Randi bodde i Hjertnespromenaden, og vi kunne møtes ved å snike oss gjennom Kaldagers gjerde og så inn til hverandre. Fra vinduene i 2. etasje kunne vi se bevæpnede tyskere i vakttårnet på Hjertnes Hovedgård der Rådhusets kontorer ligger i dag. De hadde god sikt over til de russiske fangene og over trærne i Badeparken helt til havnen. Trærne var skutt i stykker i toppen. Det kom jo stadig fiendtlige fly som de skjøt mot. Kurbadet ble brukt som stall, og Sosietetsbygningene ble brukt til selskapelighet. Foreldre var redd de tyske soldatene kunne misforstå. Det var spennende fordi fangene byttet fugler av tre og ringer i metall som de laget selv mot brød som vi snek med oss. Jeg tror de tyske soldatene på slutten av krigen visste hva vi gjorde. Av og til skrek de til så vi skvatt i alle retninger, men jeg opplevde aldri at det hendte noe verken med fangene eller oss.
En gang turde vi liste oss ned i Badeparken selv om vi så tyskerne med schäferhunder der. Det var dumdristig og strengt ulovlig. Vi gikk ned mot den hvite broen over bekken som var så utrolig romantisk. Den var buet og lignet broen i Monets have over vannliljedammen i Giverny utenfor Paris.


Beskrivelse og bilder fra Sandefjord Bad:
Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.
Sidene 109-113 "Badets Societetsbygning og omkringliggende herligheter". Atle Sandberg f. 1944 forteller.

Sidene 114-122 "Fra Rukla til slott". Inger-Lise Rilvaag, f.1943 forteller:
Badet hadde vært okkupert av tyskerne under krigen, og folk sa at det spøkte i kjelleren under kjøkkenet. Der var det noen små rom som var brukt til fengselsceller, og det ble sagt at en fange hadde hengt seg der.
 

Badet sett fra stedet hvor veikrysset Sandefjordsveien-Strandpromenaden ligger i dag. Sandefjordsveien het den gang Ranvikgata. Bygningene ble revet i 1958-59 for å gi plass til Park Hotel. Bilde på side 111 i boken: Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.

Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.
Sidene 123-136 "Eneste jente på fotballaget til "Sprint Hjertnes". Randi Holand Gulbrandsen f. 1936 forteller:
Far solgte butikken på Pukkestad til Sverre Krømke, og på ettersommeren i 1945 flyttet vi ned til Virikveien 18 på Hjertnes. Huset tilhørte tidligere Sandefjords Bad, og var bygd for å huse pensjonærer i sommersesongen når innrykket var stort. Under krigen okkuperte tyskerne dette huset.

BMO anmerkning: Dette huset som også hadde en stor låve som ble brukt av Hasle Skofabrikk ble revet når den nye Sandefjordsveien skulle bygges.

Virikveien 18. Huset var i sin tid bygd som overnatting til Badet. Bak ligger låven som senere ble Hasle Skofabrikk. Bilde på side 128 i boken: Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.

Bind nr 1 "Rumpetroll og hvalunger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2002, ISBN 82-91986-42-8 (Sandefjord Bibliotek 948.2712 R).
Sidene 151-165 "Oppvekst i krig og fred på Pukkestad, Gokstad og Tveitan". Gro Laheld Lund, f. 1938 forteller:
Side 155:   .......... Fra vinduene i 2. etg. kunne vi se bevæpnede tyskere i vakttårnet på Hjertnes hovedgård der Rådhusets kontorer ligger i dag. De hadde god sikt over til de russiske fangene og over trærne i Badeparken helt til havnen. Trærne var skutt i stykker i toppen. Det kom jo stadig fiendtlige fly som de skjøt mot. Kurbadet ble brukt som stall, og Sosietetsbygningene ble brukt til selskapelighet. Men for meg var det strengt forbudt å besøke fangene. Foreldrene var redd de tyske soldatene kunne misforstå. Det var spennende fordi fangene byttet fugler av tre og ringer i metall, som de laget selv, mot brød som vi snek med oss. Jeg tror de tyske soldatene på slutten av krigen visst hva vi gjorde. Av og til skrek de til så vi skvatt i alle retninger, men jeg opplevde aldri at det hendte noe verken med fangene eller oss.

 

Bildet står på side173 i boken; Hoffstad, Arne; "Sandefjord - byen vår". 1905-1968. ISBN: 82-990384-1-3 Park Hotel/Hvalfangstens Hus er under bygging (ferdigstilt 1959). Bildet er trolig fra 1958. Deler av Sandefjord Bads societetsbygning står fremdeles på nordside. Det samme gjelder Hjertnes hovedgård og husene helt øst i Virikveien (ved gartneriet).