Ranvik
Eiendommen ved sjøen ble tidligere kalt Pynten.
Tilbake til meny for krigsminner
![]() |
| Hystadveien går nord-syd til venstre på bildet. |
Brakker ble bygd, og det ble større ansamlinger av brakker øverst i
Jernbanealleen og ved stadion i Bugården.
I brakkeleiren i Jernbanealleen fikk blant annet "Speer-skolen" plass. Den
utdannet sjøfolk til tysk tjeneste. Men først og fremst ble brakkene brukt til
forlegninger; brakkebyen i Bugården hadde plass til flere tusen mann. Enda ble
soldater forlagt rundt omkring på gårdene i distriktet, og en rekke private hjem
ble beslaglagt.
Men offiserer og soldater skulle også more seg, så godt det lot seg gjøre i
fremmed og fiendtlig land. Det ble kalt "Deutsches Haus" og "Soldatenheim" i
Kaffistova i Rådhusgaten.
Teaterlokalet ble brukt til innendørs idretter, mens tyskerne kunne drive
utendørs idrett ved Badet.
På kinoene ble det gitt spesielle Wehrmacht-forestillinger.
Hotell Atlantic ga ikke bare rom for administrasjon, men også dans og
festligheter.
Lars Christensen som var i Amerika, fikk beslaglagt sin eiendom på Ranvik: Her
ble det på slutten av krigen tysk rekreasjonshjem. Bygningen på bildet ovenfor
er av nyere dato.
![]() |
| Bilde på
side 13 i boken; Olstad, Finn: "Sandefjords historie". Bind 2 - En vanlig
småby". Sandefjord 1997. Bildetekst: Den 15. mai 1931 kom forskningsskipet "Norvegia" tilbake fra en av sine ekspedisjoner til Antarktis, og Christensens eiendom Ranvik ble et selvfølgelig sted for markering av denne begivenheten. Hovedbygningens praktfulle sveitserdetaljer var ennå i behold. |
![]() |
| Slik så
eiendommen i Ranvik ut under før krigen. Bilder er trolig eldre enn bildet
ovenfor. Bildet står på side 245 i boken Bogen, Hans S. I.; "70 år - Lars Christensen og hans samtid", Johan Grundt Tanums forlag, Oslo 1955. |
**********************
Les på side 273 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i
Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5;
Grønnodden
Ligger mellom Ranvik og Stub. Her hadde tyskerne en flyttbar brakke under krigen
i forbindelse med vinterlig entreprenørarbeid og bygging av bunkere i området.
**********************
![]() |
|
Gammelt luftfoto fra 50-årene. I nederste høyre hjørne bygningene hvor
testing av flymotorer foregikk. I bildet høyre side midt på ligger Ranvik og bunkere. |
*******************
I Ranvik på konsul
Lars Christensens
praktfulle strandeiendom ned mot Sandefjordsfjorden med adresse til Hystadveien ble det oppført flere
bunkere, skytestillinger og løpegraver. Den største av disse gikk i flere etasjer ned i fjellet hvor vi lekte som barn.
Stedets inngang er nå gjenfylt og vanskelig å finne for de som ikke er
lokalkjent. Det er også en gjenfylt nødutgang på utsiden i form av en leider.
Posisjon: Bredde: 59° 6' 58"
Lengde: 10° 13' 25"
På stedet ligger også en gjengrodd tennisbane. På terrassen ned mot stranden sto
tidligere to meget gamle kanoner (kun til dekorasjon), se bildet nedenfor.
Mot slutten av krigen ble konsul Christensens eiendom i Ranvik benyttet som Erholungsheim (rekreasjonshjem)
for tyske offiserer. Lars Christensen som var i Amerika, fikk beslaglagt sin
eiendom på Ranvik, se
denne linken.
Se side 233 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45".
Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
SD
Denne dagen 5. mai 1945 fikk blant annet herr Balabanow i Sandefjord beskjed
fra Oslo om å stenge Erholungsheim på Ranvik - det feriehjem tyskerne hadde hatt
for offiserer innen Sipo u. SD det siste året av krigen.
Bilde av herr Balabanow på side 233 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45".
Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8
![]() |
![]() |
| Den praktfulle eiendommen Ranvik sett fra syd. Inngangen til hovedbunkeren ligger i bildets høyre side. | Hovedbunkeren ligger inne i dette fjellet. |
![]() |
![]() |
| Bunker på Ranvik sett vestfra. Posisjon: Bredde: 0° 0' 49" Lengde: 0° 0' 33" | Inngangen |
![]() |
![]() |
| Skytestilling på Ranvik sett nordfra. Rett nedenfor bunkeren på bildet over. |
Bildet er tatt en gang i årene rundt 1970. Merk den gamle kanonen til
høyre og den østeninspirerte dekorasjonen til venstre. Det var to trapper
med samme utsmykningene ned mot stranden. Nå er dessverre alt borte. Undertegnede står ved kanonen. |
![]() |
![]() |
| Hovedbunkeren på Ranvik, her sett fra fjorden vestfra. | Fotografert inn mellom skyteåpning mot vest. |
![]() |
| Fotografert inn mellom skyteåpning mot nord. |
*******************
Litt lenger mot vest beliggende inn til Hystadveien 124 ble
det også oppført en større bunker som man fremdeles kan se rester av der hvor
det er sprengt ut i fjellet for å utvide veien. Siden på bunkersen henger ut
over fortauet. Over
bunkeren er det oppført et bolighus som kanskje har bunkeranlegget som kjeller?
Også denne besøkte jeg som barn.
![]() |
| Rett opp til høyre for den passerende bilen som kjører sydover på Hystadveien kan man se bunkersveggen. Bildet er tatt ved innkjørselen til Ranvik brygge. Inngangen til bunkeren ligger på gårdsplassen til huset på oppsiden. |
![]() |
| Innkjørselen til Hystadveien 124. Et lite stykke oppe i veien på venstre side står et lite hvitt skilt. Ved dette finnes nedgangen til bunkeren. |
![]() |
| Bunkerinngangen virker stengt, men ............. (se neste bilde). Posisjon: Bredde: 0° 0' 29" Lengde: 0° 1' 39" |
![]() |
| Nedgangen til bunkeren. |
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=1131&start=30
Kartskisse og bilder innvendig (hvis du er medlem) over d.o. bunker v/
Jon-Vegard 31.10.2008.
Hans Jørgen Gjertsen
hansemann@getmail.no skriver 24.03.08:
I 1944 bodde vi på Kamfjord og husker godt at vi var nede i bombekraterne og
forsynte oss med forvridde jernbiter (1944).
På Stub var bunkersen på Christensens eiendom flittig besøkt og det ble også
senere laget en 8mm film som vi kalte "Våren 1945" innspilt i den samme, ca 3
min.
Vår familie bodde i
Hystadveien 107, huset syd for skomaker Hansen. Far var 1.styrmann på Rossen,
mor hjemmeværende. Jeg er født i 1941 og har 3 søsken Knut (1939), Anne (1944)
og Tom (1950.
Gjertsen har lager følgende
smalfilm fra
1957 som viser Stub-badet og Roklubbens lokale på Stub.
Han har også tatt følgende interessante
bilde fra
1958.