Mokollen

Mokollen:

Mokollen står frem som et naturlig forsvarsverk. her var det allerede blitt bygd anlegg før 1903, da vi rustet oss mot svenskene. Tyskerne anla batterier og tilfluktsrom her oppe. Men den største tyske utbygningen kom med Folehavna fort, som ble anlagt våren 1941. Fire kanoner med om lag femten kilometers rekkevidde skulle avskrekke eventuelle inntrengere. Slik ble også Sandefjord en del av "Festung Norwegen".

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host198264.PDF

Kulturminner 6.4 høsten 1982 Mokollen festning.PDF
Møller, Vilhelm; Mokollen festning, 6.4 Høst 1982; http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host198264.PDF

På Mokollen nord for Sandefjord sentrum var det flere store fjellanlegg som var knyttet sammen i nettverk inne i fjellet fordelt over flere etasjer. Hele fjellet er gjennomhullet av flere etasjer med tunneler, lagerhaller, hospital, etc. Noen av disse er fremdeles delvis tilgjengelige. Trapper nedover i etasjene ender ofte i vann slik at froskemannsdrakt er nødvendig for nærmere utforskning av anleggene. På toppen av fjellet var det observasjonspost og antiluftskyts.

Mokollen festning består av bunkere, utsiktsposter og kanonstillinger som tyskerne bygde i okkupasjonstiden. De ytre forsvarsverkene ble bygget i forbindelse med unionsstridighetene med Sverige i tiden før 1905. Samtidig ble også festningsanlegget på Sunnåsen i Stokke bygget.
Tyskerne anså Mokollen på grunn av den strategiske beliggenheten til å ha stor militær betydning, og anla batterier og tilfluktsrom over hele fjellet.

Den gamle veien ble også utbedret slik at man kjøre bil helt opp på toppen av fjellet. Den første veien opp ble bygd under unionsstridighetene slik at man kunne få fraktet opp anleggsmaterialer og kanoner. Mokollen egnet seg ypperlig som et fort, et festningsverk. Øverste platå ble planet ut og fundamentert. Fra dette stedet kunne forsvarerne kontrollere byen og havna, og de viktige kommunikasjonslinjene Raveien og Moveien. 13 kanoner skulle møte fiendtlige angripere fra sør og vest, samt 7 kanoner som var ment å ta imot angrep fra Raveien. Firma G. A. Bøe i Sandefjord leverte anleggsmaterialet.

På Mokollens vestside var det et fjellanlegg med to innganger. Dette er i dag gjenmuret, men jeg var inne der som ung gutt mens det var åpnet. Husker en stor fjellhall som det ble sagt var et "hospital". Ligger bak et rekkehus innerst i Orions vei (se bilde nedenfor).

Litt lenger nord på samme side av Mokollen var det en stor bunker som også tidligere var åpen. Husker at det hadde en nødutgang på den ene siden. I dag er det bygget et bolighus inntil dette. Denne bunkeren ligger i hagen på baksiden av Neptuns vei 28 inn til fjellet (se bilde nedenfor).

******************
Les på side 209 i boken; Davidsen, Roger og Sandar Historielag; "Et sted i Sandefjord", 2008, ISBN: 978-82-994567-5;
På Glassmesterløkka; en løkke på Mosserød oppkalt etter glassmester Oluff Andersen som 1850 begynte glassmesteri her. Ved siden av sitt glassmesteri hadde han også et lite gårdsbruk. Boligen til glassmesteren sto der Mokollveien 40-42 ligger i dag. Oluff Andersen var en av grunnleggerne av Sandefjord Sangforening, og til Glassmesterløkka dro sangforeningen i mange år på sine søndagsutflukter. Oluff Andersen døde 20.01.1911 85 år gammel. På Glassmesterløkka var det en gang en olle. Til den kjørte folk helt fra Rosenlund tøy i trillebår for vasking. Det bler også arrangert skirenn her.
Under siste krig var det plassert en vaktbod for tyskerne ved veien her. Adventkirkens skole ligger her nå.
Posisjon: Bredde: 0° 1' 3" Lengde: 0° 0' 52"

******************

Her kan man se noe av den godt skjulte og gjenmurede bunkeren helt i Mokollens nordende. Det hvite huset til høyre er Neptuns vei 28. Eget bilde 2008.
Posisjon: Bredde: 0° 0' 25" Lengde: 0° 0' 54"

Nordenden av Mokollen sett fra nord. I hagen til det hvite huset midt på bildet ligger bunkeren.

http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=1131&start=45
Innvendige bilder og tegning fra d.o. bunker i Odinsvei (hvis du er medlem) v/ Jon-Vegard 02.01.2009.

En av de gjenmurede tunnellåpningene til fjellanlegget i Orions vei. Eget bilde 2008.
Posisjon: Bredde: 0° 0' 49" Lengde: 0° 1' 11"

Innvendige bilder av dette anlegget ligger på linken
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=2455
Bildene kan ikke vises uten at man er medlem.
v/ Jon-Vegard 14.04.2009

Sett fra vest. På venstre side av det hvite huset til venstre med rødt tak ligger en av tunnellåpningene (se bildet ovenfor).

Veien som går nord-syd på vestsiden av Mokollen heter Orions vei. De gjenmurede inngangene til fjellanlegget er til høyre for husene med rødt tak nederst i bildet.
Bunkeren ligger bak huset i Neptuns vei 28 med sort tak i toppen av bildet.

Bind nr 1 "Rumpetroll og hvalunger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2002, ISBN 82-91986-42-8 (Sandefjord Bibliotek 948.2712 R).
Sidene 115-126 "Bygutt". Tore Holden, f. 1946 forteller:
Side 116:
Tyskerne hadde sprengt ei hule fra Modalen gjennom Mokollen og opp til toppen av fjellet. Du var ikke ordentlig Lundengutt før du hadde gått gjennom "Hula". Det var manndomsprøven. Jeg gjorde det aldri. Egentlig trur jeg ikke det var mange andre som gjorde det heller, men kom du fra en av de verste gjengene i byen og ikke gikk gjennom "Hula", blei alt mye lettere for oss fra Lunden,

Fra boken Fjørtoft, Jan Egil: "Tyske kystfort i Norge", Agder Presse A/S, Arendal 1982, ISBN 82-990878-1-3 (Sandefjord Bibliotek q940.541 F)
side 62:
"De kanonene som ble funnet av tyskerne på Kongsberg etter 9. april 1940 hadde blitt bestilt under 1. verdenskrig. De ble levert fra 1920 og utover, og da man ikke fikk penger til å montere dem ble de liggende på lager. 12 cm haubitsene skulle etter de opprinnelige planer settes opp på Mokollen ved Sandefjord. Tyskerne lot ikke tiden gå fra seg, og disse kanonene ble raskt brukt i det oppbyggingsarbeidet de satte i gang med".

Eget Forum for anlegget på Mokollen:
http://www.kystfort.com/forum/topic1329.html
Meld deg inn så får du se bildene også.

Kilder:
"Mokollen Festning" i "Kulturminner" gruppe 6.4 høsten 1982 utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord v/ forfatter Vilhelm Møller.
Møller, Vilhelm; Sandar bind II, side 160 der Mokollen er omtalt.
Dyrhaug, Tore; "Da krigen skulle til Vestfold i 1905. Spionasje i mars?" Vestfoldminne 1981, side 3-12.

Like før man kommer helt opp på toppen ligger det et fjellanlegg på høyre siden. Denne inngangen er sikret med en bunker med en tobruk. Dette ble befart i 2007. Dessverre er nå ventilasjonsanlegget slått av, og i en av trappene står det vann slik at det ikke er mulig å komme helt inn i anlegget.
Posisjon: Bredde: 0° 0' 25" Lengde: 0° 1' 41"

Inngangen inn til anlegget i andre enden (ligger på andre siden av veien nede i en fjellkløft) er helt gjenmuret og vanskelig å få øye på. Ligger rett under en stolpe med en rød teknisk koblingboks. Denne inngangen er også sikret med en bunker med en tobruk.
Posisjon: Bredde: 0° 0' 19" Lengde: 0° 1' 51"

Det vil bli foretatt en ny inspeksjon av dette fjellanlegget i 2008.

Mokollens topp sett fra nord.

Her er tegning av dette anlegget, samt teknisk beskrivelse.

Her følger noen bilder tatt i anlegget i 2007:


Hit, men ikke lenger! Vannspeil i en av trappene ned til etasjen under viser at korridoren er fylt av vann. Eget bilde 2007.	God plass i fjellet, her en av lagerhallene. Eget bilde 2007.

En av korridorene, fremdeles tørt og fint etter så mange år. Eget bilde 2007.

Her følger en avisbeskrivelse av dette anlegget:

http://www.sb.no/article/20030217/NYHETER/361591
Rom i fjellet
Mokollen. For kort tid siden var Sandefjords Blad inne i en del av Mokollen. Men det viste seg å være mye mer, nærmere toppen.
Nyheter, Publisert: 17.02.03, Bjørn Hoelseth

–Her kunne det bli en fin bowlinghall, dere, utbryter Thor Hagberg, styremedlem i Sandefjord Forsvarsforening, mens han peker innover i en 100 kvadratmeter langstrakt lagerhall. Enda lenger inne, i 90 graders vinkel med den første, finnes nok en hall på minst 60 kvm.
Vi er inne i Forsvarets «hemmelige rom» tett oppunder toppen av Mokollen. Etter at ingeniør Per Jakob Berg i Forsvarsbygg har låst opp, går befaringstroppen ned en bratt murtrapp inn i fjellets indre. På begge sider er grovfjellet sprøytet med betong for å holde fuktighet og sprekkdannelser borte fra selve den innledende passasjen. Ved nok en solid jerndør står restene etter det store avfuktnings- og ventilasjonsanlegget. Forsvaret har tatt med seg de edlere deler, men hele anlegget kan med enkle midler gjenopprettes slik at miljøet innenfor igjen blir temperatur- og fuktighetskontrollert. Hensatte transporttraller for ammunisjonskasser forteller om noe av det som har vært lagret i de nettinginngjerdede bodene innenfor.
«Hus» i fjellet
Det var tyskerne som gjennom Organisation Todt og norske entreprenører sprengte ut de svære hallene i Mokollen under krigen. De rakk ikke å gjøre alt ferdig, men grovarbeidet var gjort. I 60-årene (sannsynligvis) bygget det norske forsvaret «hus» inne i hallene, med støpte gulv, vegger og tak. Dermed kunne man holde fuktigheten ute, og lagre forskjellige forsvarsrelaterte ting her inne. Det ble da også gjort inntil relativt nylig. Selv da Sandefjords Blad nå fikk besøke de tomme og fraflyttede hallene, var temperaturen høy og luftfuktigheten lav.
–Her kan det jo bli både møte- og konsertlokaler, i et veldig spesielt miljø, antyder Forsvarsforeningens formann, Sverre Thorvald Trogstad. Han hadde tydelig lyst til bruke noe av fjellets indre for foreningsformål.
–Tenk om vi kunne sleppe diskotekene inn her i stedet for å ha bråket nede i byen, slengte et klokt hode fra seg.
Magasin?
Tidligere har konservator Jan Erik Ringstad ved Sandefjordsmuséene uttalt at han godt kunne tenke seg å se på forholdene, for å se om en del av hallene kunne egne seg som magasin. Andre har sagt at slike sikrede fjellanlegg måtte kunne være oppbevaringssted for spesielt verdifulle arkiver.
Tidligere sivilforsvarsadjutant Per Olaf Prydz synes befaringen var interessant, men tror Sivilforsvaret har nok fasiliteter i sitt eget anlegg ved foten av Mokollen. I noen år hadde denne delen av totalforsvaret sine egne alarm- og øvingslokaler lenger oppe i fjellet.
Det er iallfall solide greier, disse hallene. Over er det minst seks-åtte meter fjell opp til Mokollplatået. En rekke reserveutganger er nå plombert fullstendig – tidligere var det minst to utganger for hver hall, og trapper langt nedover mot Lunden. Originalkartene tyskerne laget, befinner seg sannsynligvis i Tyskland, kanskje i krigsarkivet i Koblenz.
Etter avtale mellom Sandefjord kommune og Forsvarsbygg overtar kommunen ansvaret for Mokollen 1. mars.

***********************

Et annet fjellanlegg ligger opp en stikkvei på høyre side på veien inn til Jørgen Jahres hus. Dette anlegget er oppgradert med ventilasjonsanlegg, innlagt vann og kloakkavløp, og er delvis i bruk.
I andre enden av dette anlegget går det en lang trapp opp til en utgang lenger opp mot Mokollen.
Posisjon: Bredde: 0° 0' 15" Lengde: 0° 1' 5"
Denne ligger rett over for inngangen til det andre fjellanlegget beskrevet lenger opp på siden.
Dette anlegget inspiseres regelmessig av undertegnede. Jeg skal legge ut noen oppdaterte bilder fra anlegget fra mai 2008.
Posisjon: Bredde: 0° 1' 5" Lengde: 0° 1' 33"

Her følger en avisbeskrivelse av dette anlegget:

http://www.sb.no/article/20021118/NYHETER/318232
Skal det være en fjellhall?
Mokollen. Kommunen vil sannsynligvis kjøpe Mokollen av Forsvaret. Med på kjøpet følger utsprengte fjellhaller.
Nyheter, Publisert: 17.02.03, Bjørn Hoelseth, Sandefjords Blad

Et gufs av krig og okkupasjon møter den som i dag tar seg en tur inn i fjellet. Der er flere haller, delvis grovt utsprengt, dels spartansk innredet med tak, vegger og gulvbelegg. I en av de nedre hallene mot Åsen er det toaletter, bord og konferansestoler, dels også salongmøbler, belysning og ventilasjonsanlegg. En del av trebordene er åpenbart av meget gammel dato, kanskje fra tyskertiden. Det er også en feltlasarettseng som står igjen i ett av rommene. Noe av innredningen er av nyere dato.
Beskyttet feltlasarett
–Formålet med akkurat denne hallen var, etter det jeg vet, å være beskyttet feltlasarett for de tyske styrkene i tilfelle alliert invasjon, sier Thor Hagberg, som vokste opp i Åsen og som guttunge var vitne til byggearbeidene. Det bekreftes av de noe eldre Åsen-guttene Gullik Kamfjord, Sigurd Risting Skorge, Jean B. Linaae og andre. De kunne følge utsprengningsarbeidene på nært hold og «utforsket» på gutters vis ganger og haller dypt inn i fjellet både mens arbeidene pågikk og i årene etter krigen.
Tyske Organisazion Todt var hovedansvarlig for det som ble gjort, men tyskerne brukte norske, også lokale, entreprenører og arbeidere. Delvis var de utkommandert gjennom Arbeidstjenesten, dels var det snakk om frivillig arbeid for tyskerne. Det siste var ikke uvanlig og heller ikke sett på som noe spesielt negativt – arbeid måtte jo folk ha når store deler av næringslivet gikk i stå og skipsfarten var flyttet ut av landet.
–Anleggsarbeidene var et eldorado for oppfinnsomme og dumdristige guttunger, minnes Sigurd Risting Skorge og Jean B. Linaae.
–Vi må innrømme at vi rappet en del dynamitt fra de svære trekassene der slike ting var oppbevart. Vi brukte epleknickers til å skjule dynamittgubbene og geomitten, lunter og fenghetter i.
- Så gikk turen til Goksjø eller Vøra der dynamitten ble kastet i vannet. Resultatet ble en brukbar matauk av fisk, forteller de. Både under og etter okkupasjonen tok guttene seg inn i fjellet og kjente til alle ganger, trapper og utganger. At fjellet er en «sveitserost», er ingen overdrivelse.
Hva slags bruk?
Nærmere toppen av Mokollen finnes flere haller inne i fjellet, delvis forbundet med hverandre, som Heimevernet har benyttet inntil de siste årene. Nå står det meste tomt. Men kommunen har ingen konkrete planer for hva de kan brukes til.
–Det får vi se nærmere på når overdragelsen til kommunen er formelt i orden, sier assisterende rådmann Asbjørn Dag Hansen. Han antar at bruk som lager av en eller annen art ligger nærmest.
–Noen av hallene vil kunne brukes for arkivering av spesielt verdifullt materiale, antyder prosjektleder Trond Nordby i Forsvarets Bygningstjeneste.
–Sandefjordsmuseene satser først og fremst på museenes egne magasiner samt magasinet og verkstedet i Hinderveien, sier konservator Jan Erik Ringstad. Han er likevel ikke uinteressert i å ta en titt på forholdene. HV-hallene er temperatur- og luftkontrollert av hensyn til det som var lagret der, og vil kunne egne seg for historisk materiale.
Hallen mot Åsen lenger nede har vært brukt av Pistolklubben i sin tid, men trenger utbedringer for lager eller annen bruk på grunn av høy fuktighet.
I andre kommuner har fjellhaller vært i bruk for en rekke formål: Skytetrening, diskotek, ungdomsklubb, idrett og kultur. Mest kjent er kanskje Olavsgruva på Rørås som har vært brukt til konsertarrangementer. Om «sveitserosten» på Mokollen kan brukes til slike formål, gjenstår å se.
bjorn.hoelseth@sb.no

http://www.sb.no/article/20021112/NYHETER/315425
Vil kjøpe Mokollen
Til salgs. Staten vil selge vestre og nordvestre del av Mokollen, og kommunen er interessert kjøper.
Nyheter, Publisert: 12.11.02, Bjørn Hoelseth
Det bekrefter assisterende rådmann Asbjørn Dag Hansen.
Kommunen eier fra før de tilgrensende arealene, og er interessert i å skaffe seg den resterende delen av det øverste platået for å få et sammenhengende kommunalt friluftsområde. Sammen med «overflaten» av Mokollen følger de indre hallene, som ble sprengt ut av tyskerne under annen verdenskrig og siden disponert av Forsvaret. Det er Forsvarets bygningstjeneste som forestår salget på vegne av staten, og representanter for FBT kommer til Sandefjord med det første for å forhandle om pris og betingelser.
Friluftsområde
–Vi har ikke noen andre planer med kjøpet enn å benytte området som friluftsområde for allmennheten, slik det er i bruk i dag, sier Asbjørn Dag Hansen.
Han er klar over at noen av fasilitetene inne i fjellet kan ha en viss verdi som lagerplass og lignende, men mener fjellet, vegetasjonen og utsiktspunktene er en god nok kjøpsgrunn i seg selv.
Parksjef Per S. Rønningen har slett ikke noe imot at kommunen får seg overdratt de 33 målene det er snakk om. I praksis har det vært kommunen som har stått for skjøtsel og regulering av trafikken på Mokollen.
HV og Sivilforsvaret
Ved foten av Mokollen, kloss ved Moveien, har Sivilforsvaret sitt anlegg, og dets leie og bruk av anlegget vil ventelig fortsette dersom Sivilforsvaret har ønske om og behov for det. Nærmere toppen finnes flere innganger, med nedganger til en mindre og en større hall. Sistnevnte ble opprinnelig bygget som feltlasarett ved siden av at tyskernes batterimannskaper og befal kunne søke tilflukt inne i fjellet under flyangrep. Her var det også ammunisjonslager og lager for annet utstyr. Det var Organization Todt som sto for sprengningen og utbyggingen inne i fjellet. Tyskerne hadde flere tunge og lette batterier i området under krigen.
Mokollens historie som posisjons- og mobilt artilleristed går imidlertid adskillig lenger tilbake. I årene før 1905 og en mulig krig med svenskene, ble det satt opp ett søndre og ett nordre batteri nær toppen. Det ene kunne bestryke Kongeveien (Raveien) og kontrollere flere av innfartsveiene til byen, det andre kunne bestryke fjorden og tilgrensende områder.
Fra 1902
–Se her, her kan man fortsatt skimte årstallet 1902, sier Thor Hagberg, som er styremedlem i Sandefjord Forsvarsforening og viser frem steinen med inskripsjonen.
Han og foreningen er sterkt opptatt av å bevare de lokale forsvarsmessige minnesmerkene, og har skaffet seg kjennskap til mye av historien til Søndre og Nordre Mokollbatteri.
–I 1905 var 78 hester forlagt til Mokollen og gårdene rundt. De ble brukt til å taue kanonene på plass, transportere ammunisjon og alt det andre som trengtes i en krigssituasjon. Vi har til og med funnet frem til hvor hestene holdt stall og hvor offiserer og menige skulle «underbringes», sier Hagberg, og viser frem listen over gårdene: Mosserød, Rosenlund, Breidablikk, Bokkeli m.fl. Det var utarbeidet avstandstabeller, og gjort klart for kanoner av typen 10,5 cm posisjonsartilleri, 12-14 i alt.
–Forsvaret har ikke lenger behov for det som finnes på Mokollen, og skal avhende dette og lignende områder, sier prosjektleder Trond Nordby i FBT til Sandefjords Blad.
–Ifølge avhendingsinstruksen skal eiendommene som hovedprinsipp legges ut for salg til markedspris, men vi kan i spesielle tilfeller som dette benytte en annen verditakst, i dette tilfelle LNF-takst. Etter det jeg forstår, har det vært vanlig for kommunen å legge ca 10 kroner kvadratmeteren til grunn i slike saker og jeg antar det blir gjort i dette tilfellet, sier Nordby.

http://www.sb.no/article/20050513/NYHETER/105130028
Nyheter, Publisert: 13.05.05, Inger Kristin K. Tronstad inger.kristin.tronstad@sb.no
Da pappaene ventet på krigen
For 100 år siden var Mokollen et veldig fint sted å ha kanoner. Nå er det et fint sted å ha tur med barnehagen.

Mokollen var veldig viktig, for her kan vi se fjorden, fortalte vekter Arne Lund til alle barna fra Mokollen barnehage.
Foto: Per Langevei

"Vi er fri, og vi er gla'. Derfor roper vi hurra!"
Barna i Mokollen barnehage hadde øvd en stund på det ropet, og da de kom til toppen av store Mokollen i går, ropte de så høyt at det kunne høres helt til Stavern. Eller kanskje til Halden.
I hvert fall hørte mammaer og pappaer og besteforeldre det fine ropet. Arne Lund hørte det også. Han er vekter.
En vekter husker
Det er ikke så mange vektere i Sandefjord lenger, bare to, men i 1905 var det mange flere. De ble brukt til å passe på klokka og til å passe på at det ikke brant noe sted. I dag brukes de til å huske.
Arne Lund husker mye. I går fortalte han at Norge var i union med Sverige en gang. Det visste selvfølgelig alle barna i Mokollen barnehage, for de har jo studert historie en stund. Men det er ikke godt å vite hva foreldre vet.
Kanonene på Mokollen
Da Norge ikke ville være i union lenger, trillet noen menn store kanoner opp på Mokollen.
– For hvis det kom et skip inn fjorden, så kunne de, bang, skyte ned det skipet. Men heldigvis ble det ikke noe av krigen med svenskene, fortalte Lund.
– Men det ble krig med noen andre, fortalte et av barn.
– Da kom tyskerne, sa en annen.
– Er det noen som husker når det skjedde, spurte Lund.
– Det var for 60 år siden, fikk han til svar.
Og det er vel eksakt nok for en femåring, skulle vi tro.
Etterpå fikk alle barna en medalje fra Norge Gang- og Mosjonsforbund. Og dermed var de klare til sitt 12. nesten-17. maitog som de går sammen med Sande og Mosserød juniorkorps.
De gikk til Mosserød aldershjem der de sang noen fine sanger og spiste is.
Heldigvis ble det ikke noe av krigen med svenskene.
Arne Lund, vekter