Krigsårene 1940-45 på Flatset og Hadseløya, Hadsel kommune i Nordland fylke:

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Denne siden retter seg spesielt mot kystfortet/festningen Flatset noen kilometer fra Stokmarknes på vegen Yttersida, beliggende på Hadseløyas nordside ut mot Flatsetvågen.

Eksterne linker:

Skarpskyting fra Flatset festning

Da tyskerne gjorde strandhugg på Stor-Skjervøya

Mer om stedet Flatset under krigsårene (denne siden)

Link 2 om Flatset

Artikkel i Vesteraalens Avis 19.07.2014; "11 ble sprengt til døde"

Tysk gravmonument nær Hadsel kirke (SVH3) https://www.lovest.no/3-VE/Sev/Hadsel/Tyskgrav/Tyskgrav-N.html

Artikkel i Vesteraalens Avis om miner på Flatset; "Advarer mot minevandring"

https://www.radionordnorge.no/2018/05/25/11-omkom-pa-flatset-i-hadsel-i-45/

Melbo kystbatteri neglisjert i nazi-oversikt http://www.love24.no/melbo-kystbatteri-neglisjert-i-stor-nazi-oversikt/

http://thomaslillevoll.net/1580965.html

Artikkel i Vesteraalens Avis 22.12.2020 om mineulykken 25.05.1945.

Artikkel i Vesteraalens Avis 22.12.2020 om krigsårene på Hadseløya.

Artikkel i Vesteraalens Avis 30.03.2021 Krigsminner fra Melbu. En tysk soldats tanker.

Flatset

Foto fra 2006.

Flatset 2

Foto fra 2012

Slik så det ut på eiendommen Solberg/Solberget på Flatset ca. 1950 etter at oppussing var påbegynt etter krigen. Tyske soldater fra befestningene i området hadde brukt huset som feltsykehus. Feltsenger var skrudd opp på alle veggene.


Rasjoneringskort utstedt til Aminda Pedersen, Flatseth

IMG_9449 kopi
Flatset. Georg Bruuns gård i forgrunnen. Midt på bildet gården tilhørende Jens og Aminda Pedersen.
Bildet er trolig tatt sommeren 1960. Utlånt av Frank Bruun.

Krigsårene 1940-45 farte ille med stedet Flatset. Tyskerne bygget et stort festningsanlegg på stedet; "Festning Flatset" Artilleriegruppe Hadsel HKAA/971 under kommando av major Dengler, og hele området er gjennomhullet av bunkere, kanonstillinger og skyttergraver. Området er fotografert og videofilmet av undertegnede, men kun unøyaktige skisser finnes i artikkelen nevnt nedenfor. Bilder av stedet vil komme etter hvert på disse sidene. Det virker som om ingen av anleggene er sikret eller plombert, og en del av innredningen finnes fremdeles selv om den er i ferd med å råtne bort. Rommene er delvis brukt som avfallsplass og sauefjøs. Anleggene er i ferd med å slukes helt av naturens egen kamuflasje; vegetasjonen, og man må være lokalkjent for å finne frem.

Alt som kunne gjenbrukes ble demontert og gjenbrukt av folk fra området i en tid hvor det meste manglet etter krigen. Jeg har funnet spennende inskripsjoner, hakekors, etc. på stedet. I sjøen utenfor festningen (utenfor Flatsetvågen) er det dumpet betydelige mengder med ammunisjon som fremdeles er skarp. En stor granathylse og bunter med "lunte"(?) funnet i sjøen har jeg tatt vare på (bilder kommer). "Lunten" brenner faktisk like godt i dag (spaghettilignende bunter med gummiaktig materiale).
Lokalbefolkningen har gjennom flere år forsøkt å få opp gjenstander fra sjøbunnen, for det meste lange granathylser i messing. Trolig en ikke helt ufarlig virksomhet.

Hvis noen har flere opplysninger om festningsanlegget er jeg meget interessert i å få tilgang til dette. Vårt "sommerhus" Solberg (min svigerfar Kristian Solbergs hjem) var en del av festningsanlegget som feltsykehus med fastmonterte køysenger langs alle veggene.

Området var kraftig minelagt. Ved krigens slutt ble mengder med miner samlet sammen. Dette førte til en kraftig eksplosjon 25.05.1945 hvor 11 tyske soldater mistet livet. Egen minnestøtte med det tyske korset er ført opp på fellesgrav på den gamle nedlagte Tajorda kirkegård nordøst for Hadsel Kirke på andre siden av riksveien helt nede ved sjøen. I dag kan det overgrodde gravstedet være vanskelig å få øye på inne blant noen store grantrær (se bilde av gravstøtte med navn). Merket H.K.B. 42/973 (utydelig, mulighet for feil avlesing, se bilde). Jeg antar at de døde tyske soldatene senere har blitt flyttet til Botn Krigskirkegård innerst i Saltenfjorden.

Hadsel kirke
Kort omtale av gravene i dokumentet "Skjøtselplan for Hadsel Prestegård" med kart over området.
"Gammel kirkegård med krigsminnesmerke. Et fåtall av gravene blir stelt, og området er preget av forfall".
Se linken http://nordland.lfr.no/default.asp?WCI=file&WCE=4601

For noen få år siden i forbindelse med noe gravearbeid nede ved stranden mot Flatsetvågen nedenfor Haugen ca 200 m syd for Silsand ble det funnet en mine av Georg Bruun. Minen ble sprengt inne i en bunker på stedet (se bilde).

Befestningene er omtalt i artikkelen "Skarpskyting fra Flatset Festning" på side 109-112 i lokalhistorisk årsskrift nr 31 for år 1986 "Hofdasegl"; Årbok for Hadsel Historielag v/ redaktør Johan Ludvig Notø, Bergvik, tlf 76155184, Postboks 359, 8455 Stokmarknes. Kr. 100,- som selges av "Trykkeriet" og Hadsel Kommune.

Viser også til; Hovland, Edgar, Andreassen, Dag K., Johnsen, Inger-Johanne "Hadsel Bygdebok II - Vi bygger videre", Bergen 2000:

Side 195 om okkupasjonsårene "Venner og fiender
Det allierte raidet mot Svolvær 4. mars 1941 førte til betydelig opptrapping av tyskernes forsvarsverker langs kysten og en hardere linje og et mer følbart nærvær fra tysk sikkerhetstjeneste og politi. I Hadsel ble de første soldatene utplassert, og det ble etablert en kommandant for Stokmarknes og Melbu.
For tyskerne var det i første omgang strategisk viktig å etablere befestninger som kunne gi kontroll over kystfarvannene. Både Vesterålsfjorden, Hadselfjorden og ytre del av Eidsfjorden og dessuten Langøysundet kunne nokså effektivt overvåkes og kontrolleres fra Hadseløya. Dermed ble det etablert fort med artilleri på Haug i sør og på Flatset i nord. I tillegg ble det etter hvert bygd artilleristillinger både på Stokmarknes og på Melbu. På Melbu var det særlig filetfabrikken som lå utsatt til for luftangrep. Flere industrianlegg som ble drevet av tyskerne eller leverte produksjonen til dem, var blitt ødelagt under Svolvær-raidet, og frykten var stor for at de allierte skulle rette tilsvarende angrep også mot Melbu. Byggingen av festningsanleggene på Haug startet i 1941, og tyskerne brukte russiske krigsfanger som tvangsarbeidere. Nærværet av de rundt 60 russiske krigsfangene på Haug kom til å prege hverdagen for mange av dem som bodde på Melbu og i omegnen. .................!

Side 204 "Frigjøring og oppgjør
Maidagene 1945 .................. de tyske styrkene som forlater Melbu med D/S "Mungo" etter å ha ryddet opp og demontert militært utstyr i flere uker.

IMG_9524 kopi
Eneste kjente bilde fra Flatset under krigsårene som viser tysk personell sammen med lokalbefolkningen.
Bilde utlånt av Frank Bruun.

IMG_9621 kopi
Avisartikkel fra Vesteraalens Avis 14.08.1973.
Avisutklippet er utlånt av Frank Bruun.

Artikkel i "Hofdasegl" 1986 "Skarpskyting fra Flatset festning".

Artikkel i "Hofdasegl" 2019
Side 171-172 Sprengningsulykke på Fladset". Erindringer fra våren 1945. Av Arnhill Elvegård.
Side 173 Sprengningsulykka på Flatset. Foretalt av Johan Ludvig Notø.
Side 174-190 Med krigen som skygge: Oppvekst på Flatset i krigsårene. Av Thomas Gundersen.

Litt om selve festningen:

AOK = Armee-Oberkommando
HKAA = bataljonsstab, Heeresküstenartillerie-Abteilungen
HKAR = Heeresküstenartillerie-Regiment
HKB = batterier (Heeresküsten-Batterien), hærens kystartilleri
MKB = batterier (Marineküste-Batterien), marinens kystartilleri
I hele Nord-Norge var det 10 bataljonsstaber og 55 batterier samt 20 stridsvogner.

Et HKAA var bemannet med 2 offiserer, 3 underoffiserer og 12 menige.
Med hvert batteri fulgte det kun en stambesetning på 1 offiser, 2 underoffiserer og 12 menige.
Et 10,5 cm batteri krevde et mannskap på ca 130 mann.

Skisse tegnet i 1986 av E.B.(?) Forklaring ved Georg Bruun (som bodde på punkt merket nr. 27 på tegningen).
Vår eiendom er merket pkt. 9 på tegningen.

1. Hovedbunker. Kontroll- og ildledertårn.
2. Mitraljøse.
3. Ammunisjonsbunker.
4. Den første store kanonene. Demontert 1944.
5. Panservernskyts.
6. Luftvernkanon.
7. Panservernkanon.
8. Mitraljøse.
9. Evakuert gård tilh. Jens Pedersen. Ble brukt som tysk lasarett.
10. Stor ammunisjonsbunker.
11. Stor ammunisjonsbunker.
12. Panservernkanon.
13. Luftskyts.
14. Brakke for kanonbetjening.
15. Mitraljøse.
16. De nye store kanonene 10,5 cm. Montert 1944.
17. De nye store kanonene 10,5 cm. Montert 1944.
18. Ammunisjonsmagasin for de store kanonene.
19. Evakuert gård tilh. Per Bruun. Ble brukt av tyske mannskaper.
20. Telegraf/radiokommunikasjon.
21. Spisebrakke og festsal.
22. Vaktstue.
23. Tysk betjeningsbolig.
24. Brakke for norske arbeidere.
25. Brakke for norske piker på kjøkkenet.
26. Evakuert gård tilh. Einar Pedersen.
27. Fredriks Bruuns gård.
28. Lyskastere med aggregat. Reflektor ca 1,10 m. Sto utenfor kartrammen.
29. Lyskastere med aggregat. Reflektor ca 1,10 m. Sto utenfor kartrammen.

Den siste forsterkning og modernisering av festningen FLATSET var ferdig våren 1944. Det var utstyr som ble flyttet fra Stamsund, og derfra kom også en god del av betjeningen - også norske. Prøveskytingen april 1944 kom helt uventet og dramatisk på Langøyfolket på andre siden av fjorden hvor granatene slo ned.

Minekart Flatset

Minekart Flatset
Kilde: Forsvarets arkiv Reitan
http://thomaslillevoll.net/1580965.html

HKAR 971 = Finnmark

Artillerigruppe Hadsel
ART.GR. HADSEL , HKAA I/971 under major Dengler i melbo. Gruppen besto av tre batterier hvorav:

HKB 49/973 Stokmarknes (967) med fire 10,5 cm K332(f), skuddvidde 11.000 meter. Batteriet ble satt opp ved Stamsund i juni 1941 med fire 15,5 cm sFH17(p), men ble omvepnet til 10,5 cm i juli 1942. Batteriet ble flyttet til Stokmarknes i mai 1944.

Oversikt over granat, drivladning og brannrør fra "D50/8 Kenblätter fremden Geräts", datert 12 mai 1941:
http://www.kystfort.com/forum/topic481.html

Kystforsvarets organisasjon i Nord-Norge februar 1945:
Sted: Melbo
Enhet/taktisk betegnelse: Artilleriegruppe Hadsel I./HKAR 971
Sjef: Maj. Dengler
Nest høyere enhet: Kdt. Westlofoten

Frem til kapitulasjonen skjedde det en del endringer i organisasjonen, hovedsaklig innenfor hærens organisasjon.
Seekommandant Narvik:
Nr. 45
Takt. nr. 46/HKAR 973
Sted: Melbo
Våpen: 6 x 15,5 cm K416/f)
Historikk: Opprettet i desember 1941 på Mangstad ved Melbo.

Nr. 46
Takt. nr. 49/HKAR 973
Sted: Stokmarknes
Våpen: 4 x 10,5 cm K332/f)
Historikk: Opprettet i mai 1944 etter flytting fra Stamsund.

ARTILLERIEGRUPPE HADSEL

Art.gr. Hadsel, HKAA 1/ 971
CO: Maj. Dengler, HQ: Melbu

HKB 46/ 973 Melbu (3/ 706 )
Equipped with 6 x 15,5 cm K416(f), range 11 000 m. Ready in June 41.

HKB 49/ 973 Stokmarknes ( 967 )
Equipped with 4 x 10,5 cm K332(f), range 11 000 m. Ready in June 41.

HKB 16/ 971 Strönstad
Equipped with 6 x 15,5 cm K425(f), range 14 000 m. Ready in Jan 45.

Tyske standarder for bygging av bunkere, se denne linken.

Festningen på Melbu

Tyske kystfort i Norge, eget Forum

Norge under andre verdenskrig, foreningen NUAV, eget Forum

German coastal defence in Norway during WW II

Bilde fra side 243 i boken "Fjeld, Odd T.: "Klar til strid", Kystartilleriet gjennom århundrene, utgitt av Kystartilleriets Offisersforening, Oscarsborg 1999, ISBN 82-995208-0-0 (Vestfold Fylkesbibliotek q359 K).
Bildet kan meget godt være tatt på Flatset.

Bilde fra side 243

K331(f) var den langt mest utbredte kanonen i det tyske kystartilleriet; 594 i alt fordelt på 138 batterier. Den opprinnelige franske betegnelsen var Canon de 105 mle 1913 Schneider. Etter krigen ble den benyttet av det norske forsvaret frem til 1958 under betegnelsen 10,5 cm Schneider M/13. Feltkanon på hjullavett. Mot slutten av krigen ble en del av disse kanonene bygd om og forsynt med sokkellavett slik at de ble mer egnet som kystartilleri. Skuddvidden var 12000 meter.
K = Kanone (kanon)
Tallet 331 er en tysk klassifisering
(f) = fransk opprinnelse (tysk krigsbytte fra Frankrike).

Fra linken http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/7028.htm

At the end of the war the 210. ID was very reduced in its composition. The FestInfRgt 859 with FestInfBtl 664 and 663 was ordered to DivStab zbV 613, leaving the FestInfBtl 665 and 661 as independent btls. The FestInfBde Lofoten (also known as FestKdtr. Harstad) was dissolved and replaced with a new FestInfRgt 54 in charge of FestInfBtl 662, 650 and III/501(L). The division was reduced to 1 rgt, 5 btls, a Feldpost unit, medical coy, administrative coy, a logistics btl and a communication coy. All fighting units exept the III/501(L) was Heerestruppen.

Subordinated to the division was HKAR 971 with Art.Gr. Svolvaer (IV/973), Art.Gr. Hadsel (I/971), Art.Gr. Flakstad (III/971), Art.Gr. Moskenes (headed by 5./MAA514) and Art.Gr. Vestvaagöy (MAA 514).

Further HKAR 983 with Art.Gr. Andfjord (II/983), Art.Gr. Salangen (I/983), Art.Gr. Harstad (II/971), Art.Gr. Gavlfjord (III/983) and Art.Gr. Vaagsfjord (MAA 511).

The only "non coast artillery unit" was a battery of 4x22cm Mrs(p) subordinated to HKAA II/971.

The 270.ID was still in the Troma area, with HKAR 972 (HKAA 448, I/972, IV/971, II/972, 773 and MAA512)

HKAR 837 was transferred to Troendelag and was replacing HKAR 975 under 702. ID, changing its name to HKAR 975. The "old" HKAR 975 became ArtRgt 702 in 702. ID.

Fra linken http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/3171.htm

MKB 5/ 514 Reine Equipped with 6 x 15,5 cm K416(f), range 15 000 m. Never 100% operational, as the guns never arrived from Harstad. MKB 2/ 514 Onilsöen Equipped with 4 x 17 cm SKL/40, evacuated from Finnmark. Never combat ready.

ARTILLERIEGRUPPE FLAKSTAD Art.gr.Flakstad, HKAA III/ 971 CO: Maj. Gädke, HQ: Gravdal HKB 5/ 448 Liland Equipped with 3 x 21 cm Mrs 18, range 16 000 m. Ready at the end of 44. HKB 2/ 971 Skjelfjord Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f), range 12 000 m. Ready in Jan 45. HKB 5/ 971 Hauge Equipped with 4 x 15,5 cm sFH414(f), range 11 000 m. Ready in Jan 45 HKB 32/ 971 Jusholmen Equipped with 4 x 15,5 cm K418(f), range 11 000 m. Ready in Jan 45. HKB 36/ 971 Ramberg Equipped with 4 x 15,5 cm sFH414(f), range 11 000 m. Ready in Feb 45. HKB 4/ 480 Buksnes Equipped with 6 x 15,5 cm K416(f), range 17 000 m. Ready in Nov 44.

ARTILLERIEGRUPPE VESTVAAGÖY Art.gr.Vestvaagöy, MAA 514 CO: Kapt.lt. Golletz, HQ: Stamsund HKB 3/ 971 Stamsund Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f), range 12 000 m. Deployed from Stallogargo in Jan 45. MKB 1/ 514 Lyngvär Equipped with 3 x 13 cm L/55(r), range 16 000 m. Never operational. MKB 4/ 514 Risholmen. Equipped with 3 x 13 cm L/55(r), range 16 000 m. Ready in Jan 45. MKB 6/ 514 Henningsvär Equipped with 3 x 13 cm L/55(r), range 16 000 m. Ready in Dec 44.

ARTILLERIEGRUPPE SVOLVÄR Art.gr.Svolvär, HKAA IV/ 973 CO: Hauptmann Stähler, HQ: Svolvär HKB 47/ 973 Kjäröen ( 877 ) Equipped with 6 x 15,5 cm K425(f), range 12 000 m. Ready in June 41. Zug IV/ 973 Svolvär Had 2 x 9,4 cm FLAK(e) AA guns, range 14 000 m. Ready in 40. HKB 48/ 973 Kabelvaag Equipped with 4 x 10,5 cm K331(f), range 12 000 m. Ready in June 41.

ARTILLERIEGRUPPE HADSEL Art.gr.Hadsel, HKAA 1/ 971 CO: Maj. Dengler, HQ: Melbu HKB 46/ 973 Melbu (3/ 706 ) Equipped with 6 x 15,5 cm K416(f), range 11 000 m. Ready in June 41. HKB 49/ 973 Stokmarksnes ( 967 ) Equipped with 4 x 10,5 cm K332(f), range 11 000 m. Ready in June 41. HKB 16/ 971 Strönstad Equipped with 6 x 15,5 cm K425(f), range 14 000 m. Ready in Jan 45.

Fra Facebook https://www.facebook.com/groups/andreverdenskriginordnorge/permalink/4444409138967317

Thomas Gundersen Fredriksen

Administrator

· 8. oktober 2020

Noen spesielle antikviteter fra krigens dager.

Disse granatkassene var brukt på Festung Stokmarknes (HKB 49/973) under krigen. Festningsverket var lokalisert på nordsiden av Hadseløya, nærmere bestemt på Flatset, ca. 2 kilometer fra Stokmarknes.

Kan ikke si at jeg har sett denne typen granatkasse tidligere. Noen som har mer informasjon angående disse?

Kommentarer:

William Hakvaag

Er usikker på om de opprinnelig er tyske. De var i beit for kanoner og brukte nesten hva som helst. En mengde kanoner var krigsbytte som ble noe modifiser av tyskerne. Disse er etter d som står på lappen 10 cm noe som må være et krigsbytte. Og da er nok granatene og beskyttelses-kurvene det og. Dog med tyske lapper. Kanonene på festningen i Svolvær var gamle franske fra før første v.krig.

Thomas Gundersen Fredriksen

William Hakvaag

Glemte en viktig opplysning i hovedinnlegget. Kanonene på Flatset var franske kanoner.

William Hakvaag

Jepp. Der ligger trolig hunden begravet. Det er gamle franske kanoner hvor tyskerne selvfølgelig bruker fransk amo. med franske granatkurver. Tror det er løsningen. Men ellers er de jo originale nok fra krigstiden. Så du må ikke kaste dem.

Thomas Gundersen Fredriksen

Nei, de skal tas vare på og brukes som "pynt" på kontoret

Ken Reinholdtsen

Fransk amo benyttet tyskerne etter Frankrikes fall

Sakset fra http://www.hadsel-online.no/nyhet.asp?F=F&N=8282

Vandring på Flatset

Besøk i en bunkers fra krigens dager hører med når Vesterålen Turlag frister med tur på Flatset søndag. – Dette blir en tur de fleste kan være med på, sier Inge Johansen, som er turleder og forteller på den lokalhistoriske vandringa. – Vi går i gammelt kulturlandskap, bare noen kilometer vest for Stokmarknes.

Av: -
Den: 9.5.2003 Kl. 08:03 oppdatert Kl. 08:06

Turen går blant annet innom ei gammel husmannsstue, en husmannsplass, Finnhillaren (en stein sjøsamene bodde under da de rodde fiske), jernaldertufter og stedet der det gamle ishuset sto. Inge Johansen vil også fortelle om gamle dagers lindyrking i området.

Alt i alt er turen beregnet å ta opp mot tre timer, inkludert gode pauser. Som vanlig på turlagets turer avkreves det ingen avgift, og ikke-medlemmer er like velkomne som medlemmer.

***********************

Besøk på området foregår på eget ansvar og kan medføre fare for egen helse. Deler av konstruksjonene er ferd med å gå i oppløsning. Bruk av hjelm anbefales. Fremdeles opplever man å finne nye bunkere som ikke er reg. på kart.
Funn av en aktiv mine på området ned mot sjøen for kun få år siden forteller at man må utvise aktsomhet.