Karl Ludvig Sørensen

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner
Tilbake til meny for historiske steder

Det er ikke tillatt å kopiere bilder og annet stoff til annet bruk uten tillatelse. Kontakt epost post@slektsdata.no eller mobil 975 16 660. Kilde skal alltid oppgis. Copyright ©

 

Artikkel i Sandefjords Blad 9. april 2015.

 

img008-1

img009-2

Fra boken "Våre falne 1939-1945", fjerde bok, side 325. Utgitt av Den Norske Stat, Oslo 1950.

BMO egen boksamling

 

 

Karl Ludvig Sørensen, henrettet og begravet på Trandum 30.10.1944 i Grav 3, 30. oktober 1944 på Trandum.
Begravet på Ekeberg 03.07.1945,  Felt A04, Rad 04, Grav 003.
Foto: BMO 23.08.16

http://www.sb.no/nyheter/gjemte-sine-siste-ord-til-familien-pa-cella/s/5-73-47761

 

Gjemte sine siste ord til familien på cella

Av Eivor Jerpåsen

Publisert: 09. april 2015, kl. 08:20 Sist oppdatert: 09. april 2015, kl. 09:12

«Situasjonen er dessværre meget prekær, tror jeg. Men det gjelder å holde hodet og ryggen rak, selv i de siste timer».

HENRETTET UTEN DOM: Karl Ludvig Sørensen (innfelt) satt på en celle i Møllergata 19 i fem måneder, før han ble fraktet til Trandum og henrettet. FOTO: NTB SCANPIX/PRIVAT

HENRETTET UTEN DOM: Karl Ludvig Sørensen (innfelt) satt på en celle i Møllergata 19 i fem måneder, før han ble fraktet til Trandum og henrettet. FOTO: NTB SCANPIX/PRIVAT

DEL

·          

·          

·          

Karl Ludvig Sørensens valg om å kjempe mot nazistene i Sandefjord skulle bli skjebnesvangert. I oktober 1944, etter fem måneder som fange i Gestapos hovedfengsel i Oslo, Møllergata 19, skjønte sandefjordingen at han ikke ville få se familien sin igjen.

Først etter krigens slutt fikk de lese 28-åringens siste ord til dem.

Aktiv fra starten

Fem år tidligere var Sørensen 24 år. Den unge mannen jobbet som bankassistent, og på fritiden var han aktiv friidrettsutøver og løypesjef i byens turistforening.

På dagen for 75 år siden kunne han lese på forsida av egen lokalavis at Norge var i krig. Tyske tropper hadde inntatt landet. Én uke senere kom 40 tyske soldater til Sandefjord, etterfulgt av 90 flere dagen etter.

Det var noe Sørensen ikke kunne sitte stille og godta. Både han og lillebroren Erik var med i Milorg helt fra starten, og Karl Ludvig var en sentral person i motstandsorganisasjonen i Sandefjord.

Gjennom krigsårene løp han stor risiko i rollen som administrasjonssjef og kontaktmann for distriktsledelsen i Milorg D15.

eAvisa: Seks sider med krigshistorie fra Sandefjord

Hentet av Gestaposjef

All kontakt organisasjonen hadde med andre, utgjorde fare. Jo flere som visste noe, desto større var faren for å bli avslørt.

Tidlig i 1944 ble en nærmest tilfeldig arrestasjon av en våpen- og sprengstoffinstruktør starten på slutten for Sørensen og flere andre Milorg-medlemmer i Sandefjord.

Instruktøren kjente mange navn og ansikter etter våpenopplæringen han hadde gitt. Han klarte ikke stå imot tyskernes brutale avhørsmetoder.

29 personer i Sandefjord ble tatt denne våren. Distriktsleder Reidar Steen var blant dem som ble arrestert under den første razziaen i mars. Under grusom mishandling gjennom flere måneder oppga han flere navn.

Da de angitte trodde faren var over etter flere måneder, kom de tilbake, og tyskerne slo til på nytt. 18. mai ble ytterligere Milorg-medlemmer arrestert, deriblant brødrene Sørensen.

De aller fleste ble fraktet med buss til Grini, men Karl Ludvig Sørensen ble behandlet som en ekstra farlig fange.

Siegfried Fehmer hadde ansvaret for kampen mot Milorg i Norge. Han kom selv til Sandefjord, og fraktet Reidar Steen og Sørensen, sammenlenket, direkte til Møllergata 19 i egen bil.

Det skulle bli deres siste glimt av hjembyens gater.

LES OGSÅ: - Ikke bry dere om meg, jeg er så likevel ferdig

Skrev til forloveden

Hjemme satt familien i sjokk. To sønner var blitt tatt fra dem, og uten kunnskap om hvilke roller de hadde hatt, var det vanskelig å tenke seg konsekvensene.

Mens Erik Sørensen fikk sende brev hjem, fikk verken han eller familien kontakt med Karl Ludvig i Møllergata.

Forloveden hans måtte bare håpe at han kom hjem til deres planlagte bryllup ved krigens slutt. Det håpet hadde også den 28 år gamle administrasjonssjefen, selv etter flere måneder i tyskernes fangenskap.

For selv om han ikke hadde mulighet til å sende brev, klarte han å skrive til familien på det han hadde tilgjengelig. Brevene ble gitt til cellekameratene, som gjemte dem og ga dem til familien etter krigen.

I august 1944 skriver han til familien og sin kjære;

«Mitt eneste håp er å få se dere igjen. Dette er ment som en liten hilsen til dere alle, så vel gamle som unge, og til din kjære familie. Håper du er ved godt mot og frisk og kjekk. Gi ikke op, men se op og hold ut. Mine tanker går stadig til dig min kjæreste og dyrebareste, så ofte det er mulighet til det.(...) Jeg har bare gode minner fra og om dere – håper dere kan si det samme om mig. Og til mine få uvenner, sender jeg også en hilsen i håpet om at vi atter kan forenes i vennskap og lyse minner.»

Henrettet i Trandum

Men slik ble det ikke. Bare få dager før han blir overlevert til Gestapo på Victoria terrasse, skriver han:

«Jeg angrer ingenting og håper at mitt navn ikke blir tilgriset slik som under forhørene. (...) Den tiden jeg har vært her har jeg forsøkt å hale ut tiden slik at mine kamerater kan bli skånet for det uhyggelige. (...) Du kjæreste: Op med hodet. Husk du skal leve videre. Måtte du få et langt og lykkelig liv.»

30. oktober 1944 ble han, Reidar Steen og Gunnar Onshuus fraktet til Trandumskogen og skutt uten dom.

Men familien hjemme fikk ingen beskjed. Da de andre gutta kom hjem fra Grini mai 1945 i buss, var ikke Karl Ludvig blant dem. 25. juni brast alt håp om at de noen gang skulle få se ham igjen.

I Sandefjords aviser kunne man lese:

«Gestapo regnet ham for en særlig farlig mann og holdt ham strengt atskilt fra de andre. Men med trusler og vold kom de ingen vei med en kar av Karl Ludvig Sørensens støpning og da fant ikke bødlene noen annen utvei enn skogen i Trandum».

«Det er nesten ikke til å tro at denne friske og kjernesunne unge mann ikke er mere. For sin familie var han en kjær og trofast sønn og savnet vil her bli stort og følelig».

Ubesvarte spørsmål

Tapet har vært svært vanskelig for familien. Nevøen, oppkalt etter sin onkel, har lest seg til det meste selv.

Verken faren, broren til Karl Ludvig, eller farmoren har kunnet fortelle hva som skjedde i tiden etter arrestasjonen. Karl Ludvig Sørensen som jobber i kommunens tekniske etat, tviler ikke på at det har vært veldig tungt for alle.

– Det er mye familien ikke vet om tiden etter at han ble arrestert. Vi sitter igjen med mange spørsmål, rundt hvorfor han måtte dø, hvilken behandling han fikk mens han var fengslet, og om det kunne vært unngått. Men det vil vi aldri få svar på, sier Sørensen.

16 fra Vestfold drept

Ingen hadde blitt dømt til døden i Norge siden 1876 før tyskerne okkuperte Norge. Men allerede 9. juli 1940 ble den første  nordmannen dømt til døden i tysk krigsrett, og ble henrettet 19. august samme år.

Antallet steg gjennom hele krigen, og fortsatte helt til det siste mai 1945.

Andrew Backe fra Sandefjord skrev en rapport fra prosjektet «Norge under okkupasjon» at 416 nordmenn ble henrettet i løpet av andre verdenskrig. Av disse fikk rundt 300 en dødsdom. De fleste ble dømt for sabotasjeforsøk, og ble skutt. Resten ble henrettet uten  en rettssak.

16 var fra Vestfold. Flere var innblandet i et fluktforsøk med båt til England, men de ble tatt av tyskerne.

I rapporten er syv menn på lista fra Sandefjord:

·         Øyvind Ask

·         Johan Midttun

·         Andreas Olaf Bertnes

·         Alv Haldor Andresen

·         Karl Ludvig Sørensen

·         Gunnar Onshuus

·         Reidar Steen

I tillegg ble Torbjørn Vaale skutt under arrestasjon da han prøvde å rømme fra tyskerne. Det samme gjaldt 35 andre i landet, som kommer i tillegg til de 416 personene.

Foredrag

Vil du høre om Milorgs arbeid i Sandefjord, arrestasjonene og tiden som fange hos tyskerne kan du høre foredraget til Milorg-veteran Helge Evensen og professor Bernt Hagtvet på Hotel Atlantic, tyskernes hovedkvarter i Sandefjord, i kveld klokka 18.

·         LES OGSÅ: Unnslapp døden tre ganger

Der vil du også få høre brevene til Karl Ludvig Sørensen opplest i sin helhet.

HENRETTET UTEN DOM: Karl Ludvig Sørensen ble henrettet i Trandumskogen uten dom.

HENRETTET UTEN DOM: Karl Ludvig Sørensen ble henrettet i Trandumskogen uten dom. (Foto: Privat)

REGISTRERT: Karl Ludvig Sørensen ble registrert i Møllergata 19 den 19. mai 1944 klokka 20.30. 30. oktober ble han overlevert til sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse.

REGISTRERT: Karl Ludvig Sørensen ble registrert i Møllergata 19 den 19. mai 1944 klokka 20.30. 30. oktober ble han overlevert til sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse.

MASSEGRAVER: Utgravingene av massegravene på Trandumskogen etter henrettelsene under krigen. Tidligere NS-leder Vidkun Qusling (midt i bildet) ble hentet fra fengslet i Møllergata 19 og tvunget til å se på utgravingene av massegravene.

MASSEGRAVER: Utgravingene av massegravene på Trandumskogen etter henrettelsene under krigen. Tidligere NS-leder Vidkun Qusling (midt i bildet) ble hentet fra fengslet i Møllergata 19 og tvunget til å se på utgravingene av massegravene. (Foto: NTB arkiv/SCANPIX)

DØMT TIL DØDEN: Ansvarlig for kampen mot Milorg i Gestapo, Siegfried Fehmer, hentet Sørensen og Steen i Sandefjord. Fehmer ble dømt til døden for 20 tilfeller av tortur. Her på en celle i Møllergata 19 med en norsk politimann i 1946.

DØMT TIL DØDEN: Ansvarlig for kampen mot Milorg i Gestapo, Siegfried Fehmer, hentet Sørensen og Steen i Sandefjord. Fehmer ble dømt til døden for 20 tilfeller av tortur. Her på en celle i Møllergata 19 med en norsk politimann i 1946. (Foto: NTB arkiv)

MØLLERGT. 19: Slik ser Møllergata 19 ut i dag fra Youngstorget. Det gamle fengselet på baksiden er revet.

MØLLERGT. 19: Slik ser Møllergata 19 ut i dag fra Youngstorget. Det gamle fengselet på baksiden er revet. (Foto: NTB Scanpix)