Granholmen

Granholmen, het tidligere Flatskjær frem til 1897

Tilbake til meny for krigsminner

Granholmen.

En bunker helt mot syd og en helt mot nord (inne på uteplassen til Sandefjord Roklubb). Man kan også se trappene etter det nedbrente hotellet/restauranten.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host200157.PDF

Aktuelle kilder:

Inneholder mange bilder og historie fra Granholmen:
Bind nr 6 "Lutefisk og gobelenger" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2007, ISBN 82-927765-08-1.
Sidene 118-125 "Min far bygde hotellet på Granholmen". John Sørensen f. 1920 forteller.

Davidsen Roger; "Fra Flatskjær til Granholmen". En lokalhistorisk samling. Samlet av og fortalt til Roger Davidsen. Eget forlag 2000, 82-994567-1-1 (Sandefjord Bibliotek 333.78 D)
Sidene fra side 76 omhandler årene 1940-1950.

Olstad, Finn; "Sandefjords historie", bind 2, Sandefjord Kommune 1997, ISBN 82-993797-2-5
Sidene 32-34 omhandler Granholmen.
Under krigen var Granholmen tilholdssted for Unghirdmarinen som der disponerte tre 12-metere, en redningsskøyte, to slupper, tre gigger og fem snekker. NSUF hadde kjøpt holmen med bebyggelse for kr 200.000 ble det oppgitt.

Kulturminner 10.1 våren 1982 En kort historikk om Granholmen.PDF
Sandberg, Henrik; En kort historikk om Granholmen, 10.1 Vår 1982; http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var1982101.PDF

Kulturminner 5.7 høsten 2001 Sjømannskolen på Granholmen under siste verdenskrig.PDF
Davidsen, Roger; Sjømannskapskolen på Granholmen under siste verdenskrig, 5.7 Høst 2001; http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host200157.PDF

Granholmen Camping.

Unghirdmarinen med 500 elever fra 1942-45, se pkt. 19

Unghirdmarinen på Granholmen fra 1942 til 1945:

På Granholmen på Sandefjordsfjordens vestside syd for Sandefjord hadde Unghirdmarinen en øvelsesstasjon (skole). I dag er det en stor campingplass på stedet. Holmen er på 55 mål, og det korrekte navnet er egentlig Flatskjær.
Unghird, betegnelse på NS’ gutter i alderen 14—18 år. Unghirden var organisatorisk oppbygd som Hirden med enhetene tropp, sveit og fylking. Unghirden fikk 5.3.1942 en egen marine. Ved Unghirdmarinens øvelsesstasjon på Granholmen ved Sandefjord ble hirdguttene opplært av krigsskoleutdannede marineoffiserer. Mange av Unghirdens gutter drev også med modellbygging og seilflyging i regi av Hirdens flykorps. Formålet med marinen og flykorpset var å utdanne ungdom for militære oppgaver. Unghirdens viktigste funksjon var å påvirke unge gutter ideologisk til aktiv innsats for partiet og regimet. Mange av guttene meldte seg som frivillige frontkjempere. I en redegjørelse fra NSUF-ledelsen fra 1944 heter det at flere hundre gutter til da hadde meldt seg til fronttjeneste og 1.9.1944 var i alt 58 av disse falt.

Trelasthandler H. Carlsen overtok stedet som den største kreditoren som en følge av de "harde 30-åra". Carlsen solgte holmen videre til restauratør Einarsen i Oslo i 1937. 2 år senere kjøpte Carlsen holmen tilbake og solgte den igjen i 1941 til Ole Iversen AS.
Under krigen okkuperte Hirden Granholmen som i 1943 ble solgt til Idrettsdepartementet. H.r.advokat Frithjof Bettum gjorde en stor innsats under mange og vanskelige forhandlinger for å ivareta Sandefjord Seilforenings gamle rettigheter på holmen. I 1944 ble det søkt om seilforeningen kunne få benytte holmen til regatta, men det ble blankt avslått fra Hirden med "heil og sæl".
Holmen og hotellet ble okkupert av tyskerne som benyttet stedet som hovedkvarter i Sandefjord. Bygningene var bygget kun til sommerbruk, og var kalde, og tyskerne frøs og fyrte med alle tilgjengelige ovner og peiser
Etter krigen var Vera og Henrik Kulms en tid eiere av stedet. I 1949 ble holmen solgt til Stephan Trøber, Sarpsborg, som drev Granholmen Turisthotell. Hotellet ble bygget i 1930 av Einar og Valborg Sørensen som et tilbygg til en gammel restaurant fra 1904. Den 03. september 1950 brant hele bygningen ned til grunnen. Denne bygningen var på denne tiden Norges største trebygning.

Se beskrivelse:
"En kort historikk om Granholmen", forfatter Henrik Sandberg, "Kulturminner" gruppe 10.1 våren 1982 utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord
"Sjømannskapskolen på Granholmen under siste verdenskrig", forfatter Roger Davidsen, "Kulturminner" gruppe 5.7 høsten 2001 utgitt av Sandar Historielag, Sandefjord

NS hadde også sin egen Ungdomsfylking, som også hadde sitt eget organ, "Nasjonal-Ungdommen".
NS Propagandatjeneste laget to filmer om livet på Granholmen som ble vist frem på kinoer. De het "Guttene på Granholmen" og "Unghirdens Sommerleker", Norsk Filminstitutt, Oslo.

Det ble avholdt lagfører og troppsførerkurs på Jessheim, Marnar, Alta, Toten, Leira, Skjeberg, Haugetun og på Ringsaker. På Hamar ble det arrangert sportslige vinterleker og i Trondheim sommerleker. Flere hundre av disse unge meldte seg etter hvert til tjeneste på Østfronten og svært mange falt.
Kilde: Se denne linken.

Picture from 6. Totenkopfstandarte in Norwegen. They seems to have some sort of concert in Gran-Holmen, the picture is dated "Juli 1940"
http://f16.parsimony.net/forum28300/messages/3534.htm
German orders from 24/4-40 state that 6-SS-TKstd (SS Oberf. Voss) was ordered to Oslo, and 7-SS-TKstd (SS Brig.f.Herrmann) to Bergen/Stavanger. Each Standarte w/ 3 Batallions (one recruit batallion).
On the 5/5-40 7-SS-TKstd is listed on place in Norway.
Listings from 28/7-40 finally state 6-SS-TKstd (SS Oberf. Voss) is in Sandefjord, 7-SS-TKstd (SS-Staf. Scheider) is in Drammen, and "Verst.SS T-Btl" under SS Ostubaf. Reitz is in Kirkenes. The latter unit was formed from III Btl / SS TKstd 6 (E. Deutsch)
The "Trompeterkorps" probably belonged to 6 or 7th Totenkopf-Standarte, my guess is still 6th.

Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6, side 159

Bilde på side 460 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

Fra artikkel i Sandefjords Blad 19.12.07 side 3, se denne linken http://www.sb.no/article/20071219/NYHETER/635060836 og http://www.sb.no/article/20071219/NYHETER/547037457
Den store hotellfløyen som ligger nord-syd midt på bildet ble bygget i 1930. Hotellet brant ned 04.09.1950.
Dette strandhotellet var i sin tid landets nest største trebygning. Det var bare Stiftsgården i Trondheim som var større.

BMO anmerkning: Brannen var natt til 3. september 1950. Brannen ble oppdaget av en gjest kl 0030, og allerede kl 0100 var bygningen overtent.


Stor trapp sett fra nordøst. Eget foto mai 2008.	To trapper og litt av grunnmuren sett fra sydvøst. Eget foto mai 2008.

Bildet til høyre med to trapper:
Hovedinngangen på det gamle Granholmen Hotell i tiden rundt 1931. Restene etter hotellets staselige gamle hovedinngang.

Se side 131 i boken: Davidsen Roger; "Fra Flatskjær til Granholmen". En lokalhistorisk samling. Samlet av og fortalt til Roger Davidsen. Eget forlag 2000, 82-994567-1-1 (Sandefjord Bibliotek 333.78 D)

Avisartikkel i Sandefjords Blad 1950 på side 51 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.

Bilde fra branntomten. Foto: Politiets arkiv.

Bilde fra branntomten. Foto: Politiets arkiv.

Brannen startet i denne søndre enden av bygningen. Det var for liten avstand fra selve ildstedet til brennbar bygningsdel. Det var peis i begge salongene mot syd, men bar en pipe. En ulovlig og feilaktig oppført peis ble derfor stående som brannårsak.

Bilde fra branntomten. Foto: Politiets arkiv.

Fra Seilforeningens lokaler i 1931. Fotograf er Dimitri Koloboff (foto utlånt av Rune Sørlie, Stavern).
Bilde på side 59 i boken: Davidsen Roger; "Fra Flatskjær til Granholmen". En lokalhistorisk samling. Samlet av og fortalt til Roger Davidsen. Eget forlag 2000, 82-994567-1-1 (Sandefjord Bibliotek 333.78 D)
Sammenlign gjerne med bildet ovenfor etter brannen.

Bildet står på side 77 i boken: Davidsen Roger; "Fra Flatskjær til Granholmen". En lokalhistorisk samling. Samlet av og fortalt til Roger Davidsen. Eget forlag 2000, 82-994567-1-1 (Sandefjord Bibliotek 333.78 D)


På sydsiden. Eget foto mai 2008.	På nordsiden. På andre siden av sundet kan man se Lofterødodden Eget foto mai 2008.

Tyskerne herjet fælt på øya, sprengte seg forsvarsverker og bygde opp bunkerser. Dette arbeidet startet på våren 1941, og ble utført av lokale entreprenører og murere. Det var en alarmenhet fra Vesterøya som skulle bemanne disse forsvarsverkene. Det er i alt tre åpne bunkere på øya.
I tillegg til bunkerne på bildene ovenfor finnes det rester av en bunker like ved demningen fra fastlandet og over til øya. Dette er en veldig lav bunker som skulle dekke opp angrep som kom fra fastlandet.

Flere bilder på linken
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic.php?f=33&t=1131&start=60
Bilder (hvis du er medlem) v/ Yngvar 11.04.2009