Framnæs Mek. Værksted

Ole H. Elgesem: Framnæs mek. Værksted: fra kjølhalingsplass til moderne verksted http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1988a.html

Møller, Vilhelm; Skipsverft med tradisjoner, 10.1 Høst 1981; http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host1981101.PDF
Hansen, Ragnvald; Dokker og dokkbygging på Framnæs. Et lokalt eventyr, 10.1 Vår 1991; http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/var1991101.PDF


Thordr og Pythia senket etter bombeangrep.	Thordr og Pythia senket etter bombeangrep.

Mot slutten av krigen ble Sandefjord utsatt for to flyangrep mot Framnæs mek. Værksted, et den 2. mars 1945 og et den 2. april 1945. Ingen ble drept, men flyangrepene gjorde stor skade på fabrikken og senket/skadet flere tyske og norske skip.


Thordr. Fra egen bildesamling.	Pythia. Fra egen bildesamling.


Fra egen bildesamling.	Fra egen bildesamling.

Omtale og bilder om FMV i boken:
Bind nr 5 "Gnistregn og pengelukt" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2006, ISBN 82-92765-00-X (Sandefjord Bibliotek 948.2712 G).
Sidene 45-60 "A/S Framnæs mek. Værksted - en hjørnestensbedrift". Ole Johs. Brunæs, f. 1936 forteller.
Sidene 61-70 "Arbeid i produksjon og fagforening". Alf Sandve, f. 1953 forteller.
Sidene 71-76 "Kvinnelig sveiser på Framnæs". Inger Arvo, f. 1942 forteller.
Sidene 77-85 "Minner fra Framnæs mekaniske Værksted" Åge Thorkildsen, f. 1931 forteller.
Sidene 86-101 "Framnæs-minner". Ansgar Johansen, f. 1907 forteller.

Side 93:
Under krigen tok tyskerne den flotte skuta "Christian Radich" og brukte den som sandlekter og vertsbåt for ubåtmannskap. Den ble også truffet av en bombe og sank på slutten krigen.
Etter krigen kom den til FMV og ble reparert og opprigget på nytt. Den forlot verkstedet i 1947.

Fra linken http://www.radich.no/default.pl?showPage=260
Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen. Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte den som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor den senere ble bombet og sank. I mange bøker og annet materiale kan man lese i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble den heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Den ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947.

christian.html#Vrak
"Christian Radich" var mindre enn tre år gammel da 2. verdenskrig brøt ut, og skuta fikk andre oppgaver enn å utdanne førstereisgutter. Marinen overtok skipet, hun ble tatt til Horten og nyttet til losjiskip.

Kort etter invasjonen 9. april 1940 tok tyskerne fartøyet. Skipet ble utsatt for særdeles røff behandling. I 1944 ble "Christian Radich" tatt til Tyskland for å brukes til skoleskip for marinen. Hun ble dokket i Flensburg i januar 1945 og stod i dokk under et bombeangrep på verftet. Flytedokker var naturlig nok topp prioriterte mål under flyangrep. Senket man dokker, lammet man reparasjonssiden og stoppet etter hvert transporttjenesten til sjøs. Dokka "Christian Radich" stod i ble truffet og havarerte, og "Christian Radich" med den. Skuta veltet av blokkene da dokka la seg over, og hun fikk store skader i skuteside og dekk etter sammenstøtet. Fullriggeren sank til slutt med bramstengene og de øvre rør stikkende opp av vannet.

Oslo Skoleskib tok i august 1945 et initiativ for å få "Christian Radich" tilbake til Norge. Rent formelt var marinen ansvarlig for skipet, og det ble reist krav om at Marinen slepte hjem skipet, satte det i full stand igjen og betalte leie slik opprinnelig avtalt. Marinen benyttet seg imidlertid av muligheten til å utbetale kaskoverdien med renter, minus takstverdien av skipet. Oslo skoleskip aksepterte oppgjørsformen. Kaskoverdien var 900.000, vrakets takst 120.000.

I mellomtiden var skipet slept til Norge og dokksatt på Nyland i desember 1945 for nærmere inspeksjon. Eventuell reparasjon ville foregå på Framnæs, men i Sandefjord lå lange rekker av skip og ventet på tørn. Verftene opererte med årelange lister, materialmangel var et problem. "Christian Radich" ble slept til Framnæs og lagt i opplag mens man vurderte skutas videre skjebne.

Vrakets framtid var usikker. Det ble utarbeidet overslag over hvilke alternativer man hadde - rent økonomiske vurderinger ble lagt til grunn. Ville det være mest lønnsomt å velge opphugging, ombygging til lastebåt, nedrigging til lekter eller restaurering til skoleskip? Skjebnens ironi ville det faktisk slik at restaurering ble det billigste alternativ. Både nedrigging og opphugging ville bli dyre saker, og vraket egnet seg ekstra dårlig til ombygging på grunn av den spesielle konstruksjon og oppbygging av skroget.

Prisskissen Framnæs antydet, kaskoutbetalingen og vrakets verdi, førte til at rederiet besluttet å restaurere. Det var for øvrig i tidens ånd å gjenreise og reparere etter krigens ødeleggelser. Likeledes er det verd å huske at skuta var ny da 2. verdenskrig brøt ut. Utgangspunktet var følgelig det beste.

Først sommeren 1947 var "Christian Radich" reparert og klar til innsats. Første tokt etter krigen gikk til Lisboa, Funchal, Ponta Delgada og Aberdeen. Et filmteam fulgte med. Resultatet ble en spillefilm produsert og redigert av Toralf Sandø. Denne norske skoleskipsfilmen "Vi seiler" gikk i 1948 og 1949 rundt om på kinoene i Norge.

Eldre postkort merket "142 Framnæs mek. Værksted" utgitt av Mittet i november 1949 opplag 500 stk som viser verkstedet slik det så ut straks etter krigen.

"Torodd" på Framnes mek. verksted, ukjent år. Egen fotosamling.

Postkort i storformat, ukjent år. Framnæs Mek. Veksted. Foto: Wittek - 3153

Bildetekst: 8. mai 1935
Fra linken: http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=149853&skjema=2&fm=4

Bildetekst: Framnæs mek. verksted 1956 - 1959
Fra linken: http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=78566&skjema=2&fm=4
Bildet på linken er speilvendt. Bildet ovenfor er snudd riktig vei.