Sandefjord folkeskole - Byskolen:

Tilbake til start
Tilbake til meny for lokalhistorie
Tilbake til meny for krigsminner

En del materiale om Byskolen under krigen skal være samlet av Lien 1994.

***************

Folkeskolen i Sandefjord ble umiddelbart beslaglagt av tyskerne 17. mai 1940, slik at elevene der måtte søke til Sande skole. Senere fikk elever også undervisning i Badets sosietetsbygning.I 11. januar 1944 ble bygningen gitt tilbake til folkeskolen etter en brann i skolens fjerde etasje søndre del. Brannen ødela skolens skolekjøkken og tegnesal. Tyskerne forlot da skolen og rykket inn i Sande skole. Senere på året dro de fra Sande skole, og beslagla i stedet den høyere skolen i Jernbanealleen.
Elevene fikk flytte tilbake til sin skole etter hvert som bygningen ble reparert. Løfting av fjerde etasje ga flere rom-muligheter. Etter krigen er skolen pusset opp flere ganger.

http://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/host198757.PDF

Kulturminner 5.7 høsten 1987 Byskolen 100 år.PDF

Artikkel i Sandefjords Blad 18.10.1972 om vaktmester Emil Andersen på Byskolen.

Bjørn Hoelseth: Byskolen 100 år http://sfjbib.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnerhost1987a.html
"Under siste krig flyttet tyskerne inn på Byskolen i 1940. Det skjedde på selveste 17. mai, og elevene ble overført til Sande. Etter hvert som det ble bygget brakker langs Jernbanealleen og i Bugården kunne noe av bygningen igjen tas i bruk for undervisning, men de fleste gikk på Sande skole.
I januar 1944 brøt det ut brann i øverste etasje, og den ødela skolekjøkkenet, tegnesalen og førte til store vannskader.
Da forlot tyskerne skolen for det meste, og gradvis kunne elever og lærere ta den i bruk igjen. Men alt var nedslitt, og skolen måtte gjennom store oppussingsarbeider sommeren 1945 før den igjen kunne vise seg frem. Siden har skolen vært pusset opp innvendig og utvendig flere ganger."

"Så kom krigen fra 1940 til 45. Straks tyskerne hadde besatt Sandefjord, tok de Sandefjord folkeskole til kaserne. "Folkeskolen" ble da flyttet til Sande skole som var i bruk fra morgen til kveld.
Da en del av Sandefjord folkeskole brant tidlig på våren 1944, ble Sande skole beslaglagt til kaserne. Virksomheten ved Sande skole ble da flyttet ned til det som var igjen av Sandefjord folkeskole. Skoletannklinikken som var blitt opprettet i 1935, ble plassert i rettssalen i Sandar Herredshus.
Da tyskerne i november 1944 krevde å få Den høyere Allmenskolens bygg i Jernbanealleen, fikk denne tillatelse til å flyttet til Sande skole. Ordningen varte frem til skoleferien 1945."

*****************
Bind nr 4 "Hele Rukla og litt til" i serien "Mitt kjære Sandefjord", Norgesforlaget AS, Porsgrunn, 2005, ISBN 82-91986-76-2.
Sidene 123-136 "Eneste jente på fotballaget til "Sprint Hjertnes". Randi Holand Gulbrandsen f. 1936 forteller:

I 1943, midt under krigen, var det skolestart på Byskolen. For vårt årskull var det tre paralellklasser. Vi som bodde i samme område kom i C-klassen som var en blandingsklasse med jenter og gutter. Ved slutten av krigen ble denne skolen okkupert av tyske soldater, slik at vår skolegang foregikk både på Sande og Virik skole det siste skoleåret.

****************

På Sandefjord folkeskole, nå "Byskolen", midt i byens sentrum, opprettet tyskerne hovedkvarter fra 26.04.1940.

Først den 16.04.1940 ble Sandefjord formelt besatt. Det kom 40 tyske soldater i tre lastebiler, neste dag kom ytterligere 90. Soldatene ble i første omgang innkvartert i "Peter Wessel" som tilfeldigvis lå i Sandefjord. Den 26.04. ble "Peter Wessel" satt inn i den tyske transporten mellom Larvik og Fredrikshavn. Dermed ble den tyske styrken som hadde vokst til 200 mann forlagt på byens folkskole. Det velutstyrte skolekjøkkenet var visstnok avgjørende for valget kunne Vestfold Fremtid fortelle.

Ortskommandanten slo seg ned på Byskolen.

Hauptmann Hussing satt en stund som lagerkommandant på Lager Friesland i Sandefjord. Han tjenestegjorde også en stund ved Ortskommandantur Sandefjord.
Se bilde av Hussing på side 226 i boken
Sørlie, Rune og Dyrhaug, Tore; "Vestfold under krig og okkupasjon 1940-45". Krigsårene skildret i tekst og bilder. Utgitt Tønsberg 1984. ISBN 82-991211-0-8


Postadresse/feltpost brukt under krigen: 18428 Ortskommandantur Sandefjord


Senere ble Sosietetsbygningen på Badet og Folkets Hus beslaglagt. Hafenkapitän etablerte seg i den gamle Tollboden. Høsten 1944 ble "Middelskolen" i Jernbanealleen rekvirert.
Hotel Atlantic var lokalt hovedkvarter under hele krigen. Kaffistova gjorde tjeneste som Soldatenheim, og en tid hadde SS "Offizierkasino" i Sandefjord Klubselskaps lokaler.
 

Foto: Reidar Brusell
Bilde på side 16 i boken: Christophersen, Egil; "Vestfold i krig". Utgitt av Bokkomitéen Vestfold i krig. Tønsberg 1989. ISBN 82-991995-0-6
Bildetekst: Fra den 26. april ble Sandefjord folkeskole hovedkvarter for den tyske styrke i byen.

Bildet står også på side147 i boken; Hoffstad, Arne; "Sandefjord - byen vår". 1905-1968. ISBN: 82-990384-1-3
Bildetekst: Tyskerne har okkupert folkeskolen. 17. mai 1940.

Bilde står også på side 242 i boken; Lien, Bjørgulv: "Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene". Sandefjord Kommune 1994.
Bildetekst: 17. mai 1940. Tyskerne har beslaglagt Folkeskolen.

Bilde står også i Sandefjords Blad 1940 på side 41 i spesialnummer "Daglig nytt fra 100 årganger". En kavalkade utarbeidet til Sandefjords Blads 100-års jubileum 24. april 1961.
Bildetekst: Tyske soldater på folkeskolen i mai.
 

Bilde på side 496 i boken: Berg, Knut, Dyrhaug, Leiv, Vindal Christensen, Øivind: "Sandefjords Historie - sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983", bind 2 1940-1983. Sandefjords Blad og Trykkeri 1984, ISBN 82-990704-2-2.

En dag brant det i øverste etasje i byens folkeskole der Ortskommandatur hadde sitt kontor. En journalist fra avisen "Vestfold" prøvde å lage reportasje, men ble bestemt avvist av en offiser. "Her brenner det ikke" sa han uten å trekke på smilebåndene.

Fra side 241 i boken; Lien, Bjørgulv: "Folkeskolen i Sandar og Sandefjord gjennom tidene". Sandefjord Kommune 1994:
"Tidlig i januar 1944 brøt det ut brann i 4. etasje ved Sandefjord folkeskole. Tyskerne ønsket da ikke lenger å bruke skolen til kaserne og kastet sine øyne på Sande skole. Denne ble beslaglagt den 11. januar. Skolen måtte gjøres klar i løpet av dagen. Inventar m.m. måtte ut, og lærerne som bodde i skolebygget måtte flytte straks. Bare vaktmesteren skulle få bo på skolen. Sande skoles innbo ble plassert på Badet. Det aller viktigste arbeid med rengjøring og reparasjoner på Sandefjord folkeskole ble uført. Så kunne elever og lærere etter vel 3 1/2 år igjen flytte inn i egen skole. Men Sande skole var blitt "husløs". Det ble da forhandlet frem en avtale mellom skoleinspektør Lars Hørven i Sandar og skoleinspektør Arthur Pedersen i Sandefjord som gikk ut på at Sande skole skulle få de nødvendige undervisningsrom i Sandefjord folkeskole. Skolene kom etter hvert i gang fra månedsskiftet januar/februar. Skoletannklinikken ble installert i Rettsalen på Sandar Herredshus. Ettersom skolekjøkkenet var blitt ødelagt ved brannen, ble undervisningen i husstell for både Folkeskolen og Sande lagt til andre skoler i Sandar.
Det er tydelig at tyskerne ikke var fornøyd med Sande skole til innkvartering. I oktober 1944 ble Den Høyere skole i Jernbanealleen beslaglagt og Sandes kole frigitt. Det førte til at Realskolen og Gymnaset flyttet opp til Sande der undervisningen fortsatte under kummerlige forhold. Disse ordningene fortsatte til sommerferien 1945.
I mars 1945 beslagla tyskerne også første etasje ved Framnes skole. Det førte til at denne skolen ble gitt fri inntil videre. I slutten av måneden gjorde skolestyret vedtak om at undervisningen bed Framnes skole skulle legges til Breili, og det ble overlatt til førstelærerne ved de to skolene, Nils Rogn og Harry Bergan, å ordne med de praktiske sidene av saken.


Norsk Tidend" lørdag 1. april 1944 side 15:

Anm.: Holmerød må være feilskrevet. Mest trolig er det ment Haukerød skole.


http://www.sb.no/article/20040330/BARN/103300032
Mye rart i kjelleren på Byskolen
Barnesiden, Publisert: 30.03.04
1878 ble Byskolen startet. Det var Anders Henrik Nilsen som startet den, og det kom mange rektorer etter det. Nå er det Øystein Selnes som er rektor. Tyskerne brukte skolen under krigen. Alle elevene sier at det er hulrom inne i veggene. Det har stått i avisen at den gamle rektoren lever nede i kjelleren. Mange tror at det bare er rykter, men det gjorde ikke Ane og Gunnar, de ville se nøyere på dette.
En dag prøvde de å snike seg ned i kjelleren, men der kom vaktmesteren og tok tak i dem. Han tok dem med opp til læreren deres og sa at hun måtte passe bedre på dem. De hadde ikke noe i kjelleren å gjøre. Læreren tok dem med ut på gangen og snakket med dem. Han sa at dersom man gikk i kjelleren, kunne ingen garantere hva som kunne skje. De lovet at de ikke skulle gå ned der igjen.
Ane og Gunnar hadde ikke tenkt å gi seg så lett. De bestemte at de skulle ta på seg jobben som ordenselever etter skoletid. – Ja, og hver dag klokka 15.00 pleier vaktmesteren å komme for å låse klasserommene, sa Gunnar, - da tar vi og løper ned i kjelleren.
Den skoledagen ble forferdelig lang for Ane og Gunnar. De bare gikk og ventet på at klokka skulle bli 15.00. Tide gikk som en snegle. Endelig var skolen slutt. Når alle var gått, begynte de å vaske. Gunnar tok søppelet og vasket tavla, mens Ane svabret gulvet og kastet papirsøppelet. Like før de var ferdige så de vaktmesteren komme borte i gangen. De sa hei og lot som ingenting.
De snek seg ned trappa og endelig sto de foran kjellerdøra. Der kunne de ikke stå så lenge for da kunne vaktmesteren komme, og han og læreren vill bli sinna. De gikk inn! Bak på døra sto det: - Ikke kom inn, det har skjedd et mord. Det var derfor de ikke hadde fått lov til å gå inn! Ane og Gunnar angret veldig på at de hadde gått inn. – Men hvorfor sto ikke den lappen utenfor døra? Ane klarte ikke å tenke klart. Hun gikk bort til døra og tok i håndtaket. Den kunne ikke åpnes. Ane løp frem og tilbake. Gunnar ba henne roe seg ned, men hun løp bortover gangen. – Vent, ropte Gunnar. Ane forsvant. Gunnar tenkte at han måtte finne henne. Han gikk bortover gangen mens han hele tiden ropte navnet hennes. Gunnar fikk ikke noe svar. Plutselig hørte han noen som ropte: Gunnar, Gunnar … Det var Ane. Gunnar gikk etter lyden til han sto foran en dør han aldri hadde sett. Han gikk inn og kom inn i en mørk gang. Han så bare et lys langt borte i gangen. Gunnar løp bortover gangen. Der sto Ane. Hun bare sto der. Hun sa at det var noen som hadde ført henne dit – Vi må komme oss vekk, sa Gunnar. De løp mot et sted hvor det var lys. De kom inn i et rom hvor det var "noe" i lufta. Der inne var det fult av gammeldagse klær. De så også et ansikt blant klærne. Det så ut som om en som sov. – Han har jeg sett før, sa Gunnar. – Det er Anders Henrik Nilsen! – Det er han som har vært her nedi i kjelleren hele tiden. Ane gikk nærmere. – Vær forsiktig, sa Gunnar. Da snublet Ane i noen klær, og mannen våknet. De løp alt de orket uten å vite hvor de var, det var jo tyskerne som hadde bygd disse gangen under krigen. – Vi må si fra til de andre, sa Ane, mens de løp. – Jeg lurer på hva spøkelset gjør nå. Gunnar kikket over skulderen og sa: - Det kommer etter oss. De kunne også høre at han sa: - Bare vent så skal jeg drepe dere. De kom til en trapp og løp opp den. Der var et rom som de kjente igjen. De var tilbake i første etasje. – spøkelset kommer, ropte Ane, men i det spøkelset kom ut i lyset begynte han å smelte vekk. Han ble helt borte og til slutt lå det bare en haug med klær på gulvet. – Han tålte ikke sollys, sa Gunnar. De var reddet.
Da sa en stemme bak dem: - Nå har jeg dere, har dere vært i kjelleren en gang til! – Dette skal jeg fortelle læreren deres og da blir det….. I det samme gikk kjellerdøra opp og rektor Øystein kom ut. Han forklarte vaktmesteren at han hadde vært stengt inne av Anders Henrik Nilsen og at Ane og Gunnar hadde reddet han og skolen fra spøkelset. Vaktmesteren ble helt sjokkert over det han hørte, men nå var alle glade og begynte å le.
Hvordan det går med spøkelsene og de hemmelige gangene i kjelleren nå som det rives og ryddes der nede vet vi ikke, men kanskje spøkelsene må finne seg en annen kjeller å bo i.
Nora Vinje 6B